15. juli ble Joannah Stutchbury drept utenfor sitt hjem i Kenya, i det som lokale medier karakteriserer som et målrettet drap. Stutchbury var en lokal aktivist i Kenya som i flere år hadde kjempet mot ødeleggelse av natur fra ulovlige bosettere og mektige utbyggere i skogsområder nord for Nairobi.

Drapet føyer seg inn i en utvikling hvor antall drap på miljøvernere de siste tiårene har økt, med 2019 som «rekordår», hvor 212 ble drept over hele verden, i følge The Guardian.

Økt vold

Vold, trusler og forfølgelse har også økt. Økt press på natur som følge av større globalt forbruk, mektige næringsinteresser, svakt naturvern og myndighetsutøvelse lokalt er flere av årsakene økt vold. Ofte blir ikke gjerningspersoner tatt, og i mange tilfeller er det bakmenn som betaler andre for å drepe.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Voldsutøvelsen er hovedsakelig lokalt anliggende saker som krever handling fra lokale myndigheter, men vi bør heller ikke se bort fra at internasjonale faktorer spiller en rolle i økningen og at internasjonale tiltak kan utgjøre en forskjell for å senke forekomsten.

Her i Norge har vi en stor verktøykasse vi kan bruke for å bidra til forebygging av denne volden. Verktøyene kan omfatte rammene vi setter for bistand, oljefondet og for næringslivet her hjemme. I tillegg kan vi fokusere på hvordan vi forhandler handelsavtaler og utøver bilateral dialog samt hvordan vi bruker muligheten til dialog og påvirkning i internasjonale organer som FN, WTO og EU.

Påvirkningsmuligheter

Norge ga i 2019 nesten 40 milliarder kroner i bistand, og øremerket miljøbistand vil sannsynligvis i fremtiden øke på grunn av klimaendringer. Det gir oss stor påvirkningsmulighet langt fra egne grenser.

Mange av mottakerne er land med stort press på natur og forekomst av vold mot urbefolkninger og miljøvernere. Både nå og i fremtiden bør vi være klare på at utbetalinger kan stanses om lokale myndigheter ikke opprettholder krav til menneskerettigheter og beskyttelse av kritisk natur, i tillegg til krav ved bistand som i dag allerede stilles.

Les også: Vi velger arbeidsfolk framfor rikfolk

Revisjon må også styrkes for fungerende kontroll og overvåkning av nærings- og statsaktører. Dette kan gjøres ved egen tilstedeværelse eller gjennom samarbeid med andre land, overnasjonale organisasjoner eller uavhengige og anerkjente NGOs om er tilstede i de aktuelle områdene.

Krav til næringslivet

Et verktøy vi lettere kan kontrollere her hjemme er kravene til næringslivet i Norge. En god del handel som foregår her har opprinnelse i naturressurser verden over og i pressområder. I områder med konflikt mellom miljøvern og næringsinteresser må myndighetene følge tettere med på om varer har eller kan ha bakgrunn i uttak av naturressurser fra områder hvor overgrep og vold mot mennesker som forsøker å forsvare naturen forekommer.

Her kan man også se på muligheter i samarbeidet vårt med EU for å få bredere oppslutning for krav, sertifiseringsordninger til næringslivet eller utestengelse i markedet for verstinger.

Les også: Yango: – Vi er ingen «ulv blant sauer»

Norge har i dag en ikke-ratifisert frihandelsavtale med Brasil, et av landene hvor drap på urbefolkninger og miljøvernere er mest aktuelt. Regnskogen blir mindre og mindre dag etter dag, og vi bør i tillegg til ved dagens bistand stille krav til beskyttelse av natur, urbefolkning, miljøvernere og andre sårbare grupper som fundament i enhver handelsavtale.

Vi må spørre oss selv om nåværende og tidligere regjeringer har brukt alle mulighetene vi sitter på i tilfredsstillende grad når utviklingen går i feil vei og flere blir drept, samtidig som verdenssamfunnet ser på. Norge har i mange tilfeller vært en ledende aktør i fredsarbeid internasjonalt, men vi har ikke vært tilstede på dette feltet i stor grad. At utviklingen går i feil vei gjør kun at det er blitt enda viktigere å bruke vår påvirkningskraft de siste årene, og en ny regjering må tørre å sette dette på dagsordenen.

Vi må bruke verktøyene vi har

FN bør brukes i en mer aktiv kapasitet enn i dag. FN har klare utfordringer knyttet til gjennomslagskraft i sine vedtak, men å bruke dialog i FNs foraer vil øke bevisstheten overfor problemstillingen globalt. Påvirkning i FN kan få med flere land på å stille krav på egenhånd eller gå sammen med andre land overfor aktørene som begår overgrep eller tilrettelegger for det.

I ytterste grad kan man vurdere sanksjoner mot land som gjentagende bryter menneskerettigheter og legger til rette for ødeleggelse av kritisk natur, drap på urbefolkning, miljøvernere og andre grupper.

Les flere meninger fra Norsk debatt

Å bruke verktøyene vi har mer aktivt enn i dag trenger ikke nødvendigvis koste mer penger, da det ofte handler om å bruke handlingsrommet vi har klokere. Det er viktigere enn noensinne å sikre den grunnleggende naturen vi alle trenger for å leve selv om den befinner seg i andre land, og naturen har også egenverdi utover menneskers egne næringsinteresser.

Å stå opp for naturen og det man tror på skal ikke være noe mennesker må behøve å lide eller betale med livet sitt for, uavhengig av hvor i verden man bor. Vi har mange muligheter her i trygge Norge til å gjøre det tryggere å engasjere seg for kloden, også i utlandet. De bør vi ta i bruk.