(Romerikes Blad): Selv ikke en landbruksminister fra Senterpartiet klarer å gjøre bøndene til lags i dette jordbruksoppgjøret. Mange vil bli skuffet. Det sørger bondeorganisasjonene for med sitt historisk høye og urealistiske krav på 11,5 milliarder kroner. På toppen av de 17 milliardene som årlig overføres til norsk landbruk.

Til sammenligning var kravet i fjor på 2,1 milliarder kroner. Staten svarte med litt under det halve. Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag gadd ikke engang å sette seg ved forhandlingsbordet.

Det endte med jordbruksopprør med grinete bønder i traktoraksjoner mot «møkkatilbudet» fra Staten med landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) i spissen.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum sa den gang at han støttet opprøret. I dag er jobben hans å passe pengesekken i Finansdepartementet.

Vil vi få nye aksjoner og bønder i marsj med kvesset ljå, denne gang mot landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp)? Å få bøndene mot seg er kanskje det siste Senterpartiet (som het Bondepartiet til 1959), trenger. Partiet har falt stygt på målingene i et helt år.

Bøndene har i utgangspunktet en god sak og opinionen på sin side. Pandemien og nå krigen i Ukraina – verdens kornkammer – har understreket verdien av beredskapslagre, matsikkerhet og hjemlig produksjon. Selvforsyning.

Det lukter vår, det lukter møkk. Det finnes ingen gårdbruker med næringsvettet i behold og tilgang på husdyrgjødsel som ikke benytter seg av ressursen. Det er dyrtid og prisen på kunstgjødsel og kraftfôr har skutt voldsomt i været. Drivstoffkostnadene er all time high og overgås om mulig bare av strømprisen som har gjort dype innhogg også i bøndenes lommebøker det siste halve året. Leder i Akershus Bondelag, Jens Thor Kogstad, sier til RB at han er kjent med flere bønder som har sett seg nødt å sette kroken på døra. Over hele landet meldes det om gårdbrukere som gir opp og sender hele besetningen til slakteriet.

Les mer fra Norsk debatt her

Det historisk høye kravet skyldes delvis de ekstraordinære utgiftene, som Borch allerede har lovet at regjeringen skal kompensere, men bærer først og fremst i seg ønsket om å minske lønnsforskjellene mellom bønder og andre yrkesgrupper. I Hurdalsplattformen skriver Ap og Sp at gapet skal tettes, men det er nesten utenkelig at alt skal tas i en jafs, i ett oppgjør.

Regjeringen har terpet at den vil holde igjen på pengebruken som et virkemiddel for å motvirke renteøkninger som vil få store konsekvenser for folk flest – bønder inkludert – med lån til over pipa.