(Trønderdebatt):Med unntak av Widerøe, som rett og slett i kraft av å tilby reiser med små fly mellom hyggelige steder er en fin opplevelse nesten uansett, er flyreisene i Norge rene stressmaskiner designet for maksimal effektivitet, gjerne på bekostning av både reisendes og ansattes verdighet.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Det mentale bildet vi for eksempel har av en flytid på 45 minutter mellom Værnes og Gardermoen tilslører jo den egentlige reisen:

• Å ta seg til flyplassen.
• Innsjekkingen.
• Sikkerhetskontrollen.
• Den absurd overprisede maten.
• Køen før ombordstigningen.
• Ombordstigningen, der hundre og femti forvirrede reisende forsøker å gå om bord i rett rekkefølge, mens fortvilt bakkepersonale roper «Nei! Nå er det gruppe B! GRUPPE B!» inn i mikrofonen.
• Flyreisen, der du sitter trangere enn på noe tidspunkt siden klassebildet på barneskolen.
• «Sett mobilen i flymodus». Du må på do, og må klatre på uverdig vis over den stakkars pensjonisten ved siden av deg. Setebeltet-skiltet lyser igjen. «Ned med PC-en». Du havner ved siden av en tenåring som sitter så bredbent (og med albuene rett ut) til du får rygg- og nakkeproblemer.
  
• Ankomsten, der alle reiser seg med hodet bøyd skrått under ventilasjonsanlegget selv om det er ti minutter til flydørene åpner.
• Du lander på terminal B på Gardermoen, og går i et kvarter før du er ved bagasjebåndet.
• Ventingen ved bagasjebåndet.
• Og så videre.

Etter koronaen er flytrafikken så smått på vei opp igjen. Og selv om vi i arbeids- og næringslivet har blitt flinkere på å skrelle bort de mest åpenbart meningsløse fysiske møtene, vil det alltid være stort behov for jobbreiser i Norge. Svært mange av dem forutsetter at passasjerer i hele Trøndelag står opp klokka fire om natta (om ikke tidligere!) for å rekke de tidligste avgangene.

Kort sagt er det ikke hyggelig å fly. Det er som regel direkte traurig. Vi må dessuten redusere flytrafikken betydelig dersom vi skal ha noen mulighet til å innfri klimamålene.

Les også: Stillevogn-problemet: Vi er så stille at vi ikke engang sier ifra

Men det finnes et alternativ til fakir-ekspressene. Og det er nattoget. For samme pris som en SAS Plus-billett kunne de fleste arbeidsgivere gitt sine reisende ansatte en hel natts søvn i en seng, til de våkner uthvilte opp på andre siden av Norge.

Problemet er bare at du må være spåmann for å greie å bestille nattogavganger til tidene du faktisk trenger dem. Det er nesten alltid utsolgt for sovekupeer. Gjerne ukesvis i forveien. Og dersom du gang på gang opplever at det ikke er noen vits i å en gang undersøke – hvor lenge fortsetter du da å prøve?

For tiden pågår Norske togs konkurranse om nye fjerntog i Norge. Fjerntogene i Norge skal byttes ut med et langt mer moderne tilbud innen 2026, og mange av kravene i konkurransen ser riktig flott ut: Kupeer som både kan brukes dag- og nattestid. Seter som kan senkes til liggeposisjon. Nye oppsett for sovekupeer. Nye familietilbud. Bedre kontoroppsett for jobbreisende. Tipp topp! Å reise med tog i Norge har ikke akkurat vært et utstillingsvindu for innovasjon de siste tjue årene, så dette blir nok bra.

Men jeg tror noe veldig viktig mangler, som strengt tatt er vel så mye et politisk ansvar: Volum. Det svært begrensede nattogtilbudet i Norge er en slags ond sirkel, som forhindrer en mulig masseflukt fra flytrafikken og over til tog. Jeg tror nemlig ikke jeg er alene om å ville bytte ut tidlige flyavganger til Oslo med nattog hver eneste gang, uten unntak, dersom det hadde vært en ledig seng, og prisene var konkurransedyktige.

Tenk hvor mange som kunne slippe å stå opp til ugudelige tider og bruke fire-fem våkne tider på ukomfortabel reising, når du heller kunne lagt deg på én stasjon og våknet opp i (sentrum av) reisemålet, dersom flere sovevogner bare var tilgjengelig. Det faktum at de alltid er utsolgt må da si noe om potensialet? Det er derfor til å undres over at det nye innkjøpet av fjerntog ikke ser ut til å innebære noen ambisjoner om økt nattrafikk – det er jo den flaten i Norge der toget helt åpenbart kan konkurrere best mot fly.

Les også: Dagfinn fikk beskjed om at SAS-flygningen hans ble kansellert: - Hvorfor lyver de om dette?

Av alle er det Besteforeldrenes klimaaksjon som har tatt tak i dette først. I et innlegg om konkurransen skriver de at «Det framstår som et kompromiss mellom behovene til dag- og nattog, hvor nattogene er nedprioritert. […] Totalt sett virker det som Norske Tog ser for seg mindre etterspørsel etter soveplasser enn i dag, og at de bare retter seg inn mot reisende med høy betalingsvilje for soveplasser».

Jeg er enig i alt dette. Fullt og helt! Men det bør legges til at svært mye av flytrafikken i dag er nærings- og arbeidsreiser – og da er «reisende med høy betalingsvilje» et litt upresist begrep. Disse reisende har i per i dag i praksis null alternativer til fly, og tilgjengeligheten på nattog er i dag er alt, alt for svakt til å kunne konkurrere.

Det er pussig, og litt flaut, at det bare er Besteforeldrenes klimaaksjon som løfter denne saken. Et nattogtilbud som faktisk kan konkurrere med flyet er noe som både burde få NHO, reiselivsorganisasjonene og ikke minst alle som er glade i (eller avhengig av) å reise, til å stå på barrikadene. Med mindre de faktisk liker å bruke halve natta på flybuss, køer, på- og avkledning i sikkerhetskontrollen og sild i tønne-flyturer, da.

Les mer fra Norsk debatt

Jeg vet av noe som er mye, mye, mye bedre, og som kunne solgt billetter i bøtter og spann, dersom myndighetene la til rette for det: Nattog. En overlegen reiseform som gjør piruetter rundt flyreisen og setter den i skammekroken etter absolutt alle parametre. Men da må både politikere og Norske tog ha et ambisjonsnivå over status quo for togtrafikken, og ikke si seg fornøyde med at vi også de neste tjue årene skal måtte jakte nattogbilletter ukesvis i forveien, som om de var gjenstand for streng rasjonering.