Du har kanskje vært i en forelesningssal hvor halvparten av studentene bruker laptopen til Facebook eller nyheter. Kanskje har du også merket at slike distraksjoner påvirker læringsutbyttet fra forelesningen.

Du har helt rett.

I en amerikansk studie hadde halvparten av studentene laptopen åpen under en forelesning, mens den andre halvparten hadde den lukket. Studentene som hadde den åpen, gjorde det 30 prosent dårligere.

Hjerneforsker Torkel Klingenberg, som gjentatte ganger har advart om skjermens påvirkning på hjernens læreevne, trekker frem dette eksempelet for noe enda mer alvorlig: Nemlig hvordan barn lærer.

Dersom ikke engang motiverte studenter som går et studium de liker og har betalt for, ikke klarer motstå skjermens gøye distraksjoner, hvordan kan vi da forvente at barn klarer det?

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Digital kompetanse

Mange kommuner satser nå på flere digitale hjelpemidler i skolen, og Drammen kommune er en av dem. Deres satsning innebærer at alle elever skal ha sin egen iPad. Flere tusen iPader er innrullet og prislappen er stor.

Dette er en del av et større prosjekt fremmet av Kunnskapsdepartementet. Argumentene er først og fremst at digital kompetanse er fremtiden, og at barn fortjener lik tilgang til slik kompetanse fra tidlig alder.

Dette er rimelige poeng, men hva med ulempene?

Vi er alle svake for skjerm

Professor i filosofi, Einar Duenger Bøhn, har presentert begrepene positiv frihet og negativ frihet. Positiv frihet er når man har mange valgmuligheter. Negativ frihet er den friheten man opplever når man får sine valgmuligheter begrenset – denne friheten er like viktig og reell.

Når selv voksne er svake for skjermens makt – hvor viktig er det ikke da at vi tenker på barna? Noen gjør imidlertid det, og det er de som kjenner teknologien best av alle. Teknologiutviklere er blant de foreldrene som er mest tilbakeholdne med å la barna bruke ny teknologi.

Det eksisterer i dag en forvirring rundt ordene progressivt og regressivt. Det er nemlig på det mest fremadskridende stedet i verden, i Silicon Valley, at de plasserer barna med penn og papir. De har skjønt at noen ting som er nytt kan være regressivt.

For å kunne si noe om retning må man først fastslå hvilke mål vi har for samfunnet.

FNs bærekraftsmål kan her fungere som et godt referansepunkt. Målene er blant andre: God utdanning og god helse.

Les også: Rasisme forkledd som godhet

Konsentrasjonsevnen har gått ned blant unge

Studier av barns prestasjoner i skolen viser at skjermbruk i skolen skaper dårligere resultater og større forskjeller. Det finnes også de som melder at man rett og slett husker bedre fra en tekst i papirform enn fra skjerm.

Unges konsentrasjonsevne har gått ned.

Gen-Z bruker i gjennomsnitt 9 timer på mobiltelefonen per dag, og dette er resultater fra en studie før covid! 54 prosent av Gen-Z rapporterer angst og depresjon ifølge den Amerikanske psykologforeningen.

Dette forteller ikke alt om årsaker, men det er betydelig mer enn det som rapporteres av millennials.

Det er åpenbart hvilken retning tech-gigantene ønsker seg med sine kommersielle interesser. Men vi som samfunn må bli mer bevisst på den økende skjermbrukens skyggesider.

Det er svært mye godt med digitalisering, og det kan utvilsomt bidra positivt på mange områder, inkludert helse og utdanning.

Nå roper jeg varsko på vegne av barna

Jeg vil likevel rope varsko på vegne av barn og unge som selv føler seg maktesløse, usikre og ukonsentrerte i et samfunn som i økende grad stimulerer til digitale liv.

Når unge eksponeres for skjerm så mange timer per dag, bør skolen være en arena som tilrettelegger for andre verktøy og aktiviteter.

Les mer fra Norsk debatt her

KrF har i sitt program vedtatt «en strategi for å begrense barn og unges skjermtid, blant annet ved å redusere skjermbruken i skole og barnehage».

Et lite steg, men det handler om en retning vi ønsker for samfunnet; barn og unge frie fra teknologiens begrensende lenker.