Gå til sidens hovedinnhold

I siste episode av Kompani Lauritzen sa fenriken noe jeg syns vi skal snakke mer om

Min primære arbeidsoppgave handler nemlig også om å hjelpe mennesker å flytte grenser som de trodde var skrevet i stein.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

(Drammens Tidende): Hver lørdag har jeg, på lik linje med resten av Norge, fulgt med på Kompani Lauritzen. Vi fikk se folkekjære kjendiser utfordre og overvinne sine største demoner i beste sendetid. Siden jeg er psykolog som arbeider med angstlidelser hver dag, var dette kanskje ekstra spennende for meg.

Min primære arbeidsoppgave handler nemlig også om å hjelpe mennesker å flytte grenser som de trodde var skrevet i stein. I en episode fra den andre sesongen henvendte fenriken seg til én av aspirantene med frasen «Jeg ser at du er redd, men husk at det er forskjell på skummelt og farlig».

Det syns jeg vi skal snakke mer om.

Noen av kjennetegnene til de menneskene jeg arbeider med, er at de har mange bekymringer. De har også mye kroppslig uro og selvfokusert oppmerksomhet. Gjenkjennbart tenker du kanskje?

Les også: Det er bedre å snakke helt vanlig med guttene våre om sex, enn å skrive humorsanger om hvordan vi skal sitte på trynene deres

Ja, det er fordi det er ting vi alle kan kjenne på. Nettopp det gjør angst til et så spennende tema, at for eksempel bekymring og angst er noe alle kan kjenne på fra tid til annen. Bekymringer for fremtiden, en kommende eksamen, sommerkroppen eller noe så aktuelt som «tenk om jeg blir smittet av korona?».

Dette er alle eksempler på temaer som mange av oss, meg selv inkludert, er innom med jevne mellomrom.

Det kjedelige med bekymring er at man sjelden kommer noen vei med den. Da blir man oftest surrende rundt og rundt i en sirkel med økende angst og uro.

Når vi bekymrer oss, setter det i gang en hel rekke med prosesser i kroppen. Og kroppen, som vår nærmeste følgesvenn, vil hjelpe oss og beskytte oss på alle mulige måter.

Hjelpen kommer i form av det vi kaller «fight or flight». Kort og greit handler det om at kroppen prioriterer sine ressurser til de muskler eller prosesser som er mest nyttige for å hjelpe oss å overleve. Det er helt essensielt når man kjemper for livet, men kan kjennes ut som lammende angst hvis man egentlig bare vil slappe av.

Fordi bekymring kan være riktig så skremmende og angst så inderlig ubehagelig, forsøker vi som oftest å bli kvitt den. Som psykolog hører jeg daglig eksempler på ulike måter å håndtere angst og bekymring på. Dette kaller jeg ofte for mestringsstrategier. Å tømme hodet, prøve å hente frem positive tanker eller å dra frem et mobilspill som distraksjon, er gode eksempler på sådanne.

Selve krumtappen av mestringsstrategier er imidlertid unngåelse. Den aller, aller beste måten å minimere sjansen for katastrofe. Det er også den beste måten å minimere sjansen for alle andre opplevelser. Også de gode.

Felles for disse såkalte mestringsstrategiene er at de er kortsiktige løsninger. Det er et forsøk på å bli kvitt noe, her og nå. Og med kunnskap i bakhodet om at angst er en overlevelsesmekanisme, vil kroppen oppfatte disse strategiene som en bekreftelse på at noe er alvorlig galt. Paradoksalt nok vil ethvert forsøk på å kvitte seg med angst som oftest gi mer angst.

Dårlig lønn for god innsats der, altså.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

Det heldige med bekymringer er at det faktisk bare er tanker i hodet. Tanker er jo ikke sannhet. Derfor er de heller ikke farlige. De kan forårsake ubehag, men det er ikke ensbetydende med at de er farlige.

En annen måte å møte skumle tanker, angst og bekymring på, er å gi de mindre oppmerksomhet. Ofte er det aller beste bare å la tankene være i fred, uten å forsøke å kontrollere dem altfor mye. Da vil de ha en tendens til å forsvinne like fort som de kom.

Vanligvis har mennesker omkring sytti tusen tanker i løpet av en eneste dag. Hvor blir alle de av, liksom? Jo, de passerer bare stille forbi når vi ikke betrakter dem som sannhet eller analyserer dem nøye. Angst og bekymringer er altså gode eksempel på ting som kan være skumle.

La oss da holde oppe fenriken sine ord og forsøke å håndtere dem som akkurat det: Skumle, men ikke farlige.

Reklame

Stor oversikt: Her er salgene i nettbutikkene nå

Kommentarer til denne saken