Gå til sidens hovedinnhold

I Skiforbundet er arroganse blitt en konkurranseform

Da du ikke trodde Ski-Norge kunne treffe flere synkehull, går langrennssjefen ut og kritiserer fotballens engasjement i Qatar-saken. Arrogansen og kunnskapsløsheten har nådd et nytt bunnpunkt.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

CLAS BREDE BRÅTHEN-saken har sine fasetter, men avslører på mange måter et skiforbund som prioriterer lydighet og underkastelse framfor rettferdighet, likestilling og reine ord for penga. Taler du Roma midt imot får du ikke være med på laget.

Hoppsjefen gjør det, og har blant mye annen tydelighet fortalt Det internasjonale skiforbundet (FIS) hva likestilling betyr i praksis.

Jeg sitter ikke med fasiten, men har en følelse av at det er en av årsakene til den stadig eskalerende konflikten mellom skiledelsen og Bråthen.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

MON TRO HVA Norges Skiforbund mener om langrennssjefens kunnskapsløshet i tilsvaret til Johannes Høsflot Klæbos oppfordring om at skilederne tar et tydelig standpunkt om menneskerettighetssituasjonen i Kina. Hvis det er sånn at Clas Brede Bråthen snakker i overkant høyt om ting han ifølge skiledelsen burde holde kjeft om, hva da med Espen Bjervigs angrep på et ektefølt engasjement som har høstet global oppmerksomhet og applaus.

Er det greit for NSF at langrennssjefen skiter i andres reir når hoppsjefen ikke får lov til å banne i kjerka?

Og:

Burde ikke langrenn feie for egen dør, istedenfor å angripe fotballen?

Les også: Tenk på Gydas fremtid, Røste!

SOM OM NSF ikke har nok å slite med i avdelingene for dårlig ledelse og kommunikasjon, er Espen Bjervigs angrep på fotballandslagets t-skjorter er et nytt bunnpunkt for en allerede veldig plaget organisasjon. Å beskylde Ståle Solbakken for ikke å ha et ektefølt engasjement hva medmenneskelighet, rettferdighet og menneskerettigheter angår, er langt forbi kunnskapsløs arroganse og dumskap.

Ufint er et mildeste ordet jeg kommer på, og noen i skiforbundet må snarest fortelle Bjervig at han ikke vet hva han snakker om.

Når fotballandslagets trener ber NSF om å ta en historietime eller tre med langrennssjefen, har han helt rett.

JOHANNES HØSFLOT KLÆBO ønsker at Norges Skiforbund håndterer menneskerettighetsproblemene i Kina slik Norges Fotballforbund har håndtert tilsvarende utfordringer i Qatar. Kort fortalt, at de setter seg inn i saken og tar et tydelig standpunkt.

Svaret han fikk fra sin nærmeste sjef var at det ikke holder å løfte en hånd eller ha noen bokstaver på en t-skjorte for å mene noe konkret om menneskerettigheter.

Underforstått, det fotballen holder på med er bare et spill for galleriet.

Les flere kommentarer fra MortenP

TIL ESPEN BJERVIGS orientering har fotballen deltatt i over hundre Qatar-møter de siste månedene, nedsatt et utvalg som over 58 sider utredet problemstillingene og utfordringene rundt menneskerettighets-situasjonen i landet, og holdt ekstraordinært ting rundt spørsmålet om ja eller nei til VM-boikott. I tillegg har vi hatt en landslagstrener som det første halve året i jobben brukte mer tid på politikk enn fotball.

Les mer fra Norsk debatt

Det er, for å si det mildt, veldig mye mer enn en løftet hånd og noen bokstaver på en t-skjorte.

Det er et standpunkt.

Hvilket også var det denne saken startet med, en oppfordring fra Johannes Høsflot Klæbo til å få hodene opp av sanden og mene noe.

Hvis langrennssjefen ikke skjønner det, skjønner han ingenting.

Kommentarer til denne saken