(Nordnorsk debatt): Sentralbanksjefen gikk gjennom de økonomiske utsiktene for Norge da hun besøkte Tromsø fredag. Dagen før var hun på alle skjerm i de tusen hjem. Og når Ida Wolden Bache viser seg på en skjerm nært deg, vil jeg tro at du ikke møter synet med stor entusiasme.

Torsdagen hevet sentralbanksjefen styringsrenta til 3 prosent. I løpet av året skal den opp til 3,5 prosent.

For den jevne norske husholdningen har renteøkningene medført lite å rope hurra for. De fleste med boliglån har kjent godt på at renta har gått opp til det høyeste nivået siden 2009. Mange har kjent også effektene av den hurtige prisstigningen. Det har ballet på seg.

Men renta er det virkemiddelet vi har til å stagge prisstigningen, holde inflasjonen på et ønsket nivå og holde den norske krona sunn.

Pengepolitikk handler mye om tall og beregninger. For meg og deg handler det om hva vi får råd til, og om vi har en jobb å gå til.

Men pengepolitikk handler like så mye om psykologi. Min favorittanekdote på psykologiens makt over økonomien er da sjefen for den europeiske sentralbanken, Mario Draghi, kom med to berømte setninger i 2012: «Innenfor vårt mandat skal vi gjøre det som kreves for å opprettholde Euroen.» Pause. «Og tro meg, det vil være nok».

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Slik endte han Eurokrisen som truet med å demontere valutaen.

Markeder er primitive organismer, egentlig. De styres av frykt og flykt responser. Og markeder påvirker økonomier.

Det en sentralbanksjef sier kan altså få ringvirkninger utenom det de gjør med regnearkene sine.

Og Wolden Bache holder en veldig optimistisk tone for tiden. Den virker ikke påtatt.

Det Ida Wolden Bache sier fra offentlige talerstoler har absolutt potensial til å bevege piler. Det at hun faktisk brukte en del av foredraget sitt for å nevne klimapanelets siste advarsel til verden angående klimakrisen er derfor ikke en uvesentlig detalj.

Det at hun koblet det til positiv vekst for norsk økonomi er en viktig signal. Signalet er: Norges bank ser at klimaomstilling gir utsikter til økonomisk vekst i Norge.

«Investeringer i klima- og miljøtiltak løfter investeringer i industrien. I tur vil det gi ringvirkninger for den norske økonomien,» sa Ida Wolden Bache fra talerstolen i Sparebankens festsal.

Gjør klokt i å lytte

Og flere gjør klokt i å lytte. Også i Nord-Norge. For det er ikke bare den norske sentralbanksjefen som ser optimistisk på utsiktene til positiv økonomisk utvikling som følge av det grønne skiftet.

Sentralbanksjefene i hele verden gjør det samme.

Men nordnorsk næringsliv sakker akterut.

Sammen med PwC har Næringsforeninga i Tromsøregionen kartlagt hvordan selskaper i Nord-Norge jobber med bærekraft og grønn omstilling.

Funnene viser at få rapporterer på bærekraft og at mange mangler kjennskap til hvilke krav som vil stilles til bærekraft i tiden fremover. 73 prosent av bedriftene svarer at de jobber strategisk med bærekraft, også når det kommer til eierstyring og selskapsledelse, skriver næringsforeninga på sine nettsider. Men:

«Samtidig svarer kun 39 prosent av bedriftene at de rapporterer eksplisitt på bærekraft. Her foreligger et stort forbedringspotensial for bedrifter i nord som ligger bak andre regioner.»

En enorm økonomi som skal snus opp ned

Man kan spørre seg om nordnorsk næringsliv og nordnorske politikere klarer å se forbi interessekonfliktene som ofte hoper seg opp rundt grønn omstilling. Skal man tro kommentarfeltene er det grønne givet til EU en katastrofe for landsdelen.

Men det kan også være styrke, for dem som er i stand til å områ og omstille seg.

EU er en enorm økonomi som skal snus opp ned. Det er også et tog som har dratt fra perrongen i vårt aller største eksportmarked. Og lokomotivet som trekker vognene heter EU taksonomien. Det er en system for klassifisering av miljøtiltak i bedrifter som er et verktøy som investorer kan bruke - som også ble innlemmet i norsk lovgivning i januar i år.

Under 11 prosent av selskap i nord har god kontroll på hva EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet er, i følge undersøkelsen til Næringsforeningen i Tromsøregionen.

Les også: Spis de rike – eller hvem brøt egentlig samfunnskontrakten?

Taksonomien er et klassifiseringssystem som skal legge til rette for at finansmarkedene kanaliserer kapital til grønn omstilling og grønne prosjekter, skriver regjeringen på sine nettsider. Oversatt: Det vil få betydning for hvor investeringene havner.

Under fem prosent av nordnorske bedriftene i næringsforeningens undersøkelse, har tatt stilling til hva taksonomien kan vil bety for dem.

De stiller seg sågar kritisk til at den vil påvirke bedriften på priser og tilgang på kapital. Uten engang å vite hva taksonomien går ut på.

Tiden og toget begynner å løpe fra oss.

Enten finner nordnorske bedrifter og kommuner en måte å koble seg på det grønne EU-toget. Eller så kan vi se langt etter de positive ringvirkningene som sentralbanksjefen ser der ute i horisonten.