I det siste har livet mitt vært som å løpe naken og blind gjennom en musefellefabrikk, så i går kveld bestemte jeg meg for å slappe av med litt lett underholdning.

Og siden den nye Avatar–filmen går på kino nå, tenkte jeg å se den første igjen. Jeg hatet den da den kom i 2009, men tenkte at jeg kanskje har blitt såpass mild med åra at jeg kan finne noen kvaliteter der som jeg ikke så før.

Jeg tok feil.

Den er ikke bare fremdeles ræva, men den er enda verre enn jeg husket. Det er en glorete og cheesy suppe om en fyr som infiltrerer en gjeng med innfødte og manipulerer en dame slik at de kan pule, leke og plage det lokale dyrelivet sammen.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Det er ingenting mer der. Filmen er totalt tom.

Og den varer så leeeeeenge. Da jeg tenkte at den nærmet seg slutten, sjekket jeg tiden og oppdaget at det var rundt halvannen time igjen. Halvannen time med kleine space-indianere, gryntende marinesoldater og dataspill-landskap. Og dialog av den typen som dumme mennesker tror er smart.

Jeg hater at jeg utsatte meg selv for denne filmen igjen.

James Cameron kan være god. Jeg elsker Terminator 2 intenst. Men Avatar er nesten utilgivelig.

Det føles som om hovedkarakteren er en «Mary Sue» for Cameron selv, og han blottlegger en hemmelig drøm om å være white savior for en eller annen innfødt stamme. En uggen, brun megalomani.

Som om Elon Musk bruker et National Geographic-blad som atlas over hvor han skal på horetur. Yuck!

Les også: NRK Brennpunkt: Så ille at det gjør vondt å se på

Bare noen få år etter Avatar, kom den beryktede Kony 2012-kampanjen. Det er neppe tilfeldig.

Og det hele er så fantasiløst at det gjør vondt. Slemmingene i filmen vil rasere planeten Pandora for å få tak i et mineral som er supervanskelig å få tak i.

Navnet på mineralet? UNOBTANIUM!

Hvor mange sammenkrøllede ark lå i papirkurven i det cameronske hjem etter han kom opp med det navnet?

Jeg kommer neppe til å sjekke ut oppfølgeren. Og jeg skal nok også legge inn en stille boikott av nærmest alle kommende superheltfilmer også. Jeg orker ikke mer.

Les også: Det er et trist Norge jeg nå feirer jul i

En versjon av innlegget ble først publisert på skribentens Facebookvegg og er gjengitt med tillatelse