Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Han var en av ti som utførte seks forskjellige angrep i Paris den kvelden. Ikke i noen hovedrolle, men som en viktig brikke, som fikser og sjåfør.
Det var han som kjørte rundt i flotte biler og hentet kommandomedlemmene over store deler av Europa. Det var han som kjøpte lunter til sprengladningene. Han leide dekkleiligheter og kjørte den ene kommandoen til landslagskampen på Stade de France. Etterpå skulle det ha vært hans tur til å sprenge seg selv i lufta i metroen eller eventuelt på nok en kafé. Det gjorde han aldri.
Feiget han ut? Eller var beltet defekt? Trolig begge deler. Senere klarte han å komme seg over grensen til Belgia og holde seg på flukt i fire måneder.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Snill som et lam
Etter seks års «varetekt» fikk Salah Abdeslam endelig ordet for første gang i retten. Ikke for det, han har tatt ordet selv en rekke ganger siden rettssaken startet. Tirsdag var det annerledes. Retten ville vite hvem han var. For anledningen hadde han klippet håret og stusset skjegget, og fremsto snill som et lam.
«Barndommen min var enkel. Jeg var rolig og adlød mine foreldre. Det var en hyggelig stemning hos oss», sier han. Abdeslam vokste opp med fire søsken i Brussel-bydelen Molenbeek. Han falt tidlig ut av skolen, men klarte seg bedre på en teknisk linje. Etterpå fikk han jobb på Brussels sporveier.
«Du ble oppsagt?» spør dommeren.
Ja, han havnet i fengsel og mistet jobben. Hvorfor ville han helst ikke si noe om. Det var på grunn av et mislykket biltyveri, sammen med barndomsvennen Abdelhamid Abaaoud. Det var han som senere ledet angrepene i Paris.
Det var også på grunn av Abaaoud at Abdeslam ble radikalisert (i liten grad) og ble med på Paris-angrepene.
Øl, dop, jenter
Uten Abaaouds innflytelse er det ikke sikkert Salah Abdeslam hadde blitt terrorist. Jeg har fulgt sporene hans i fire år, som forarbeide til boka «Terror i Europas hjerte». Med gjentatte turer til Molenbeek. Han var en vanlig ung gutt, som levde under mottoet «øl, dop, jenter».
Snill, blir det understreket. Litt lat, men en grei kar. Han fant raskt ut at det var gode penger å tjene på salg av stoff. Sammen med broren Brahim kjøpte han en kafé som ble brukt som dekksted. Men et lite rom nede i kjelleren var for noe helt annet.
Der satt gutta og så IS-videoer, særlig av Abaaouds meritter i Syria. De kalte ham for Rambo. Det var så heftig: Brahim dro, men Salah kom aldri til Syria. I stedet forlovet han seg og tenkte på giftemål hvis han bare fikk en fast jobb.
Les også: Terror i barns øyne
I retten ville han ikke si noe om sitt privatliv, men hans tidligere forlovede skal vitne senere. Hun trodde han og Brahim var på skiferie da de egentlig begikk terrorhandlinger i Paris. Brahim sprengte seg.
«Han var broren jeg foretrakk, og som tok seg mest av meg som liten», sa Abdeslam.
Rettledet
For denne gigant-rettssaken har han fått ny advokat. 31 år gamle Olivia Ronen. Hun ville at han skulle fortelle om soningsforholdene. Men da hennes berømte klient begynte å fortelle, grep hun ordet selv.
«Salah». Ingen andre har tiltalt ham med fornavn.
«Jeg stiller spørsmålene, så kan jeg bedre rettlede deg», sa hun.
Salen gispet. Dette er høyst uvanlig, men dommeren grep ikke inn. Abdeslam fortalte da om hvor ensom han er. Cellen er på ni kvadratmeter og utstyrt med to kameraer som filmer ham dag og natt. Han er den eneste fangen i Frankrike som blir det. Betjenter sitter i nabocellen og følger med, og så har han en celle for trening. Han har ingen kontakt med medfanger.
Litt tilsvarende Breiviks regime i Norge. Men han får jevnlig besøk av familien og kan ringe en time morgen og kveld.
Les flere kommentarer fra Vibeke Knoop Rachline
Allahs soldater
De fornærmede, oftest overlevende etter angrepene, er rasende over at Abdeslam fremstilles som en martyr, på grunn av det strenge soningsregimet.
«Når jeg hører de tiltalte klage over soningsforholdene har jeg lyst til å forklare disse Allahs soldater at for dem er ikke livet på jorda viktig. De er jo blitt lovet å ende i paradiset», sier historielærer Cedric Maurin, som overlevde Bataclan.
Han er også dypt skuffet over mediene. De var fulltallig tilbake for å høre Abdeslam, men har ikke alltid vært der når de overlevende vitnet.
Salah Abdeslams bror har fortalt at de fikk en «europeisk» oppvekst, ikke spesielt religiøs selv om begge foreldrene var muslimer.
«Hva ville det si for deg?» ville dommeren vite.
«Vestlige verdier betyr å kunne leve som en libertiner, leve uten å tenke på Gud. Gjøre det man vil, spise hva man vil og drikke hva man vil», svarte Abdeslam.
Hadde ikke lest Koranen
Personlig syns jeg det kanskje lå en viss anger i det svaret. Slik levde han for bare seks år siden. Han ble aldri like radikalisert som Brahim, og innrømmet overfor sin første advokat at han aldri hadde åpnet Koranen.
Hans radikalisering kom etterpå, da han satt i fengsel og ventet på rettssaken. Nå leser han bare Koranen, og IS - etter først å ha utelatt hans navn fra sine erklæringer - har omtalt ham.
Hvordan og hvorfor ble han terrorist? Det spørsmålet har jeg ennå ikke et tilfredsstillende svar på. Hans venn og medtiltalte Mohammed Abrini uttalte i retten i går:
«Vi kom ikke ut av våre mødres liv med en kalasjnikov i hånden».