Gå til sidens hovedinnhold

Ikke la myter og overdrivelser gjøre kvinnedagen 8. mars om til 1. april

Kvinner rammes hardt, mens menn beriker seg på koronakrisen. Slik høres det ut når den internasjonale kvinnedagen har blitt aprilsnarr.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Likestilling er et mål de aller fleste er enige i, og derfor blir den internasjonale kvinnedagen 8. mars markert over hele verden. I Norge var det ett budskap som gikk igjen: Kvinner har blitt spesielt hardt rammet av koronaen, og mye av dette er statsminister Erna Solbergs skyld.

På NRK Dagsnytt18 ble LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik fulgt av Ap-nestleder Hadia Tajik, og det var nesten ikke grenser for hvor kvinnefiendtlig regjeringen har vært - riktignok med tre markante kvinnelige ledere for hver sitt parti, og seks år med både kvinnelig statsminister og kvinnelig finansminister.

Det er forståelig at fokus er på kvinner på Den internasjonale kvinnedagen, men ingen er tjent med at det skapes myter og feilaktige forestillinger. Pandemien rammer de fleste hardt, og den har gått spesielt hardt ut over de aller eldste og sårbare som har mistet livet - og barn og unge som har fått livet satt på vent i et langt år.

Å peke ut kvinner flest som spesielle tapere, stemmer ikke. Som vanlig er det større forskjeller internt mellom kvinner, enn det er mellom kvinner og menn som grupper. Mens hotell- og restaurantansatte går permitterte, er det mye å gjøre for alle kvinner i helse- og omsorgsyrker.

To inntrykk er verdt å faktasjekke:

  • LO-nestlederen hevdet at kvinner rammes spesielt hardt av arbeidsledighet og permittering, blant annet fordi mange arbeider deltid.
  • Ap-nestlederen frykter at koronastøtte til hotellnæringen gjør at mannlige sjefer kan få bonus og mannlige sjefer kan ta ut utbytte.

Du kan se hele sendingen her: NRK Dagsnytt18 om Den internasjonale kvinnedagen

Inntrykket som skapes er at hotelleiere som Petter Stordalen tar imot romslige koronamillioner fra staten med en hånd, permitterer og sier opp ansatte med den andre, og stikker bonuser og utbytte i egen lomme.

For å si det rett ut: Dette inntrykket hadde passet bedre på 1. april enn på 8. mars!

Faktasjekk 1: Er det riktig at kvinner er rammet hardere enn menn av koronaen?

Det stemmer i hvertfall ikke hvis vi ser på arbeidsledighet.

Ifølge NAV er det nå 117.000 helt ledige i Norge, mens 73.000 er delvis arbeidsledige. Av de helt ledige er 68.000 menn og 49.000 kvinner. Det er altså 38 prosent flere arbeidsledige menn enn kvinner.

Ser vi på delvis ledige er tallene ganske like, med en knapp overvekt kvinner (37.000) mot 36.000 menn.

Målt i prosent av arbeidsstyrken er ledigheten blant menn nå 4,5 prosent, mens det tilsvarende tallet for kvinner er 3,7 prosent.

Fasit: Menn er mer rammet av ledighet under pandemien enn kvinner.

Men rammes lavtlønte kvinner hardere enn menn av permittering?

Også der er svaret nei. Lavlønte skjermes bedre mot inntektsfall ved å gå permitterte enn folk med middels og høye inntekter. Under pandemien har permitterte fått 100 prosent av lønn inntil 3G (drøyt 300.000 kroner). De som tjener mer, taper mer og mer desto høyere lønnen normalt er.

Ser vi på fakta er det mer meningsfullt å se på alder hvis man skal kåre de største koronataperne. Arbeidstakere mellom 20 og 40 år er hardest rammet, og spesielt høy er ledigheten i aldersgruppen 20-24 år. Sannsynligvis er det de som kom sist inn som ryker først ut.

Faktasjekk 2: Er det riktig at mannlige ledere og eiere i hotellnæringen beriker seg på koronastøtte?

Svaret får man enkelt ved å svare på følgende spørsmål: Tror du Hurtigruta-eier, reisebyråinvestor og hotelleier Petter A. Stordalen er glad for korona og koronastøtte, eller tror du at han har tapt milliardbeløp på at skip, fly og hoteller står ubrukt, selv om selskapene hans har mottatt noe kompensasjon fra staten?

Hvis man lurer, så er det et tips å sjekke regnskapene.

Fasit: Hotelleierne har tapt milliardbeløp på koronanedstengning, og den statlige koronastøtten monner veldig lite.

Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik er ingen dumming, og hun både vet og forstår dette. Likevel kjører partiet en knallhard retorikk og skaper bevisst et feilaktig næringsfiendtlig inntrykk. Partiet har foreslått forbud mot bonuser, utbytte og oppsigelser for mottakere av koronastøtte.

Dette er så populistiske forslag at det tidligere styringspartiet Arbeiderpartiet ser ut til å ha mistet fotfestet i den pragmatiske norske modellen for blandingsøkonomi.

Snart er bare Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum en viss rødgrønn motvekt mot venstresidens kamp mot alt som er privat.

Men er det ikke fornuftig å forby oppsigelser, sjefsbonuser og utbytte i en pandemi? Er det ikke uansett greit at staten stiller det som betingelse for å gi støtte?

(I parantes bemerket er det interessant at ingen Arbeiderparti-ledere jeg har registrert har rykket ut mot koronabonuser i offentlig forvaltning. De er altså ikke imot skattebetalte bonuser, men bare private).

Det dårligste forslaget er å forby oppsigelser. Er det en ting som er rimelig sikkert, så er det at hotell- og flynæringen kommer til å ha færre arbeidsplasser etter at krisen er over. Det representerer noe helt nytt hvis Arbeiderpartiet skal diktere hvor mange ansatte private virksomheter trenger for å drive effektivt. Stortinget har vedtatt romslige ordninger for permitteringer, sett med arbeidsgivernes øyne. Det er tilnærmet gratis å holde på arbeidsstokken, men det vil være en bjørnetjeneste for de ansatte om ikke arbeidsgiverne signaliserer hva som vil skje etter krisen. Det kan lure mennesker til å gå permitterte fra en jobb de aldri får tilbake, og det er ingen tjent med.

Forbudet mot utbytte er et slag i luften. Mens noen hoteller og kjeder allerede har gått konkurs, slåss andre for å holde hodet over vannet. For eierne er det et økonomisk mareritt siden de må finansiere store deler av de faste, uunngåelige kostnadene. Utbytte er helt uaktuelt for de aller fleste i 2021, men så kan det være helt spesielle situasjoner hvor datterselskaper er del i en større enhet som behøver konsernbidrag eller eksempelvis utbytte for å dekke finanskostnader. Å forby utbytte er så lite presist at det vil skape utilsiktede virkninger. Men viktigst: Et utbytteforbud kan ikke vare evig. Før eller siden bør eierne uansett kunne ta ut den eierlønnen som utbytte er. Sånn sett er det som et slag i luften der man veiver og treffer noen utilsiktet.

Bonus er en form for avlønning. I mange bransjer er eierne og lederne enige om former for avlønning der fastlønnet er moderat, men hvor lederne får en andel av overskuddet som bonus. Dette er helt vanlig for jurister, meglere og konsulenter, og også normalt på ledernivå i mange bedrifter. Fordelen for bedriften er at lønnen varierer med lønnsevnen til bedriften, og at det stimulerer til eiere og ledere har samme mål. Det er vanskelig å forstå hvorfor Arbeiderpartiet skal legge seg opp i ulike lønnsordninger, men kanskje partiet også vil sette et tak for maksimal lønn i private virksomheter?

Nå sikret flertallet på Stortinget at fornuften seiret og at det ikke ble noe av disse forslagene.

Men det er deprimerende at Arbeiderpartiet er på full fart inn i en næringsfientlig venstredreining, for da kan alt skje ved et rødgrønt flertall etter valget i september. Med Rødt, SV og MDG over sperregrensen og på vippen er det bare å ruste seg for høyere skatter, innføring av arveavgift, forbud mot private tilbydere av velferdstjenester og (kanskje) nye forsøk på å forby oppsigelser, utbytte og bonusordninger.

Hvis da ikke 8. mars egentlig har blitt 1. april, og en dag for gode skrøner og overdrivelser i hyggelig lag.

PS! Hva mener du? Har Arbeiderpartiet tatt en venstresving, og er du i så fall enig eller uenig i partiets forslag? Skriv et debattinnlegg!