SV vil nå kraftig justere en reform de var imot, og de yngre generasjonene må håndtere de alvorlige konsekvensene.

Politisk kvarter på NRK for en tid tilbake var en interessant øvelse i politiske overbud. SVs fungerende leder Kirsti Bergstø har penger til det meste:

Hun skal styrke Forsvaret så mye at vi ikke lenger trenger å være Nato-medlemmer. Det skal være sekstimers arbeidsdag, lyntog, gratis tannhelse, økt sosialtrygd og økt barnetrygd. På toppen av dette vil SV bruke titalls milliarder på å skrote pensjonsreformen.

Politikk handler om å prioritere. Høyre økte barnetrygden for første gang på 20 år da vi satt i regjering, vi økte minstepensjonen med 20.000 kroner og Forsvaret ble styrket betraktelig. Blant annet med nye kampfly fra USA som er helt avgjørende for å øke forsvarsevnen vår. Gode politiske intensjoner er prisverdig, men det er ikke prisverdig å love noe man ikke kan levere på.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Blir ikke tatt høyde for

Pensjonsreformen ble vedtatt i 2011 på initiativ fra daværende statsminister Jens Stoltenberg. Det er kanskje en av de største og viktigste reformene vi har vedtatt på velferdsområdet. Den bygger på at det skal lønne seg å jobbe lengre fordi vi lever lengre, men den skal også være akseptert blant folk flest.

Vi blir stadig færre yrkesaktive per pensjonist i Norge. I 2060 vil det regnes som rundt 1,5 personer i jobb per pensjonist. Til sammenligning var det 3,5 i 1967 da folketrygden ble etablert. Dette stiller pengebruken vår overfor enorme utfordringer i de kommende årene, og pensjonsreformen er et viktig bidrag til å sikre oss en velferdsstat som overlever på sikt. Man hører aldri partier på ytre venstreside i Norge snakke om, eller anerkjenne disse utfordringene.

Les også: Uføre blir pensjonstapere

Den kanskje viktigste justeringen som ble gjort for å bremse de enorme pensjonskostnadene, var den såkalte levealdersjusteringen i pensjonsreformen. Det betyr at pensjonen din blir justert etter forventet levealder. Pensjonsutbetalingene blir også spredt utover flere år, nettopp fordi vi blir eldre enn før. I 2060 har SSB beregnet gjennomsnittlig levealder for kvinner til 91 år og 89 år for menn. Nå er den henholdsvis 85 og 81 år. Igjen et faktum som hverken SV eller Rødt tar høyde for når de snakker om pensjon.

Høyre har forståelse for at ikke alle kan jobbe like lenge. Derfor nedsatte vi en kommisjon som skal se på om det finnes noen urimelige utslag av pensjonsreformen.

Denne rapporten kommer i juni, og da skal de ulike partiene ta stilling. Men hovedlinjene i pensjonsreformen må bestå – hvis ikke må de neste generasjoner jobbe til de er godt over 75 år for å få den samme pensjonen deres besteforeldre får.

Les også: Tordner mot lønnsøkningen på Stortinget: - Det er et demokratisk problem

Et ikke-fungerende system

Kjernen i SV og Rødt sin politikk er at det for mange vil lønne seg å jobbe mindre.

Ytre venstres ønske om å kraftig øke minstepensjonen innebærer at en industriarbeider ikke får noen uttelling for å ha stått 40 år i arbeidslivet. Vi ender opp med en nærmest flat pensjon og veldig mange flere minstepensjonister. Samtidig vil SV og Rødt bort fra arbeidslinja – noe som betyr at nivået på trygd vil overstige arbeidsinntekt. Vi kan ikke ha et system der færre ser poenget med å jobbe.

Les mer fra Norsk debatt her

Vårt pensjonssystem må bygge på solidaritet og rettferdighet. Da må vi også ha fremtidige generasjoner i tankene.