Gå til sidens hovedinnhold

Ikke misforstå kynisk markedsføring med likestilling

Dette er ikke annet enn en vel timet markedsføringsgimmick, med masse gratisreklame. Ingen må være så naiv å tro at dette er i kraft av et brennende ønske om å «få vekk tabuer».

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Nettavisen skriver 8. mars om hvordan norske kvinner betalte nesten 80 millioner kroner i hygieneartikler i fjor, samt hvordan COOP Prix kutter prisen på disse produktene tilsvarende momsen. La oss ikke begå den feilen å tro at et fiffig markedsføringsknep, er det samme som et viktig steg i kampen for likestilling.

Dette er saken: Jubler for Coop-kutt: - Det er kanskje på tide at staten slutter å tjene penger på at vi blør hver måned

Videre viser influenser Martine Halvorsen til at staten bør følge etter - og gjøre det samme. Vel, la oss først få på plass et par grunnleggende premisser.

Ulike grupper har ulike behov

For det første: En moderne stat trenger inntekter for å finansiere oppgaver. Dette er særlig tilfellet for Norge. For det andre er det ingen som egentlig har lyst til å betale det som kreves. Derfor har vi lovreguleringer, som fungerer likt for alle.

Det kan ikke være slik at man skal kunne unndra å betale til felleskapet, bare fordi man har en vag følelse av at dette ikke er riktig. Influenserne prøver likevel å begrunne kravet sitt i at «…dette er en økonomisk ufrivillig konsekvens som kun rammer kvinner…», noe som imidlertid ikke styrker saken nevneverdig.

Det er faktisk slik at ulike grupper i samfunnet, har ulike behov. Personer som lett får hull i tennene, vil måtte bruke mer på tannpleieprodukter. Bilistene må bruke mer penger på bensin enn de som sykler. Og en som er ekstremt glad i badeland – vil måtte bruke mer ressurser på sin akvatiske interesse.

For min egen del, som en mann på over 190 cm, og 95 kilo - kan jeg garantere at jeg har et matbudsjett som er vesentlig høyere enn hva som er tilfellet for en gjennomsnittlig kvinne. Selv om jeg på en rent personlig plan kunne tenkt meg å skrive av dette matbudsjettet på skatten, anerkjenner jeg hvorfor det av helt åpenbare grunner ikke kan være slik.

COOP Prix sin «mannemat»-rabatt for oss som er litt større enn andre, har jeg heller ingen forventning om at skal komme.

Les også: Kvinnedagen: Du kan ikke bare plutselig bli feminist, antirasist eller aktivist

Poenget mitt er altså at en kan alltid finne grunner til å ikke betale for visse varer og tjenester. Men hvis man først begynner å åpne for dette, vil det være de sterkeste interessegruppene - med de høyeste ropene - som vinner. Dette er grunnleggende urettferdig.

Videre kan man ikke trekke ut enkelte trivielle varer som te og drops, og bruke dette som eksempel på hvorfor det er urimelig med 25 prosent moms på sanitærprodukter. Dette har sin helt naturlige forklaring i at det som skal konsumeres (altså mat) har en avgiftsprosent på 15, mens øvrige ting ligger på 25. En enkel og grei regel, som gjør at man slipper å få byråkrater til å gjøre en konkret skjønnsmessig vurdering på alt som skal selges.

Les flere saker fra Norsk debatt her

Så igjen, hatten av for COOP Prix med en vel timet markedsføringsgimmick, med masse gratisreklame. Men, ingen må være så naiv å tro at dette er i kraft av et brennende ønske om å «få vekk tabuer».

Som vi alle har lært etter helgens lansering av viss tv-serie: Bedrifter eksisterer av en eneste grunn - avkastning til eierne.

Kommentarer til denne saken