Tidlig søndag morgen ble en mann i 20-årene skutt og drept på Grønland i Oslo. På tirsdag skjedde det en skyting midt på dagen ved en barnehage på Furuset, som etterforskes som drapsforsøk.

Les også: Mann i 20-årene skutt og drept i Oslo sentrum

På Torshov har det vært fire skytinger i den senere tid. En stor gruppe bekymrede småbarnsforeldre på Øvre Torshov skrev at «tre av disse har vært på åpen gate på et tidspunkt barn og unge går til og fra fritidsaktiviteter. Skytingen har vært i umiddelbar nærhet til tre av nabolagets barnehager … Det er bare snakk om tid før barn, unge eller andre tilfeldige forbipasserende havner i kryssilden.»

De spør byrådslederen «hva er planen for å stoppe utviklingen vi ser i nabolaget vårt»? Raymond Johansens svar kan du lese her.

Tida er overmoden

Foreldrene stiller et høyst berettiget og godt spørsmål. Det gjelder både Torshov og flere andre steder i byen, som opplever skremmende voldshendelser på åpen gate med mange mennesker til stede. De områdene som har vært mest rammet det siste året er Grønland, Tøyen, Mortensrud, Stovner, Furuset, og Torshov.

Les også: Skyting på Furuset i Oslo etterforskes som drapsforsøk

Politiet vil ofte berolige publikum med at det ikke er tilfeldige ofre, og at de involverte er kjent av politiet fra før. På Grønland søndag sier politiet det var et oppgjør i et kriminelt miljø, og på Furuset sa de at det var en konflikt de visste om. Desto større mulighet bør de ha for å hindre at disse personene får fortsette å skape utrygghet i nærmiljøene våre.

Jeg er enig med småbarnsforeldrene på Torshov som skriver at tida er overmoden for tiltak. Det må handle både om bred forebygging og målrettet innsats mot kriminelle som farter rundt med våpen.

«Hood'er» og konflikter

Ofte kommer den ene av partene i en skyting eller knivstikking fra et av de andre utsatte stedene i Oslo-området. Det kan være noen fra Mortensrud til Furuset, fra Stovner til Torshov, fra Tøyen til Furuset, fra Grønland til Furuset, Tøyen til Torshov – og omvendt. Eller fra Lørenskog og Romerike.

Det er snakk om et fåtall personer som ofte har et rulleblad med voldssaker fra ung alder, og som ikke bør få prege inntrykket vårt av disse boområdene.

Mange ulike motiver og konflikter kan ligge bak hendelsene. Innkreving av gjeld for narkotika. Hevn for tidligere angrep. Kamp om lønnsomme salgsområder eller revirer. Fornærmelser mot noens ære og stolthet. Oppgjør for å forsvare sin «hood» eller område.

Det lages voldsdyrkende gangsterrap-videoer hvor det trues med skytevåpen og macheter, og fiender hånes og utfordres.

Lite om drivkreftene bak

Aktørene skal ofte ta igjen for noe. Det skjer gang på gang hvis ikke politi og domstoler greier å stoppe konfliktene i tide.

Jeg har fulgt en del rettssaker om drapsforsøk og grov vold i Oslo siste året. Det er påfallende at selv om en gjerningsmann dømmes, framkommer det svært lite om hva som ligger bak. Etter flere dager i retten kan vi være like kloke. Den tiltalte vil ikke si noe om det. Heller ikke offeret. Sikkert av redsel for å blande inn andre, og å bli sett på som en «snitch» av miljøet sitt.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Dermed blir ikke de som medvirker og står bak pengeinnkreving, salg og utlån av våpen, rekruttering av løpegutter, bygging av revirer, håndhevelse av ære, utvelgelse av ofre, press om å utføre volden, opphissing til å tørre å gjøre det, osv., avslørt og stilt for retten.

Politiet må være der

Men hvis vi skal lykkes med å stoppe voldsspiralene som rammer våre områder, kan ikke disse drivkreftene som holder det i gang, fortsette å gå fri. Det er ikke nok å ta kun han som bar pistolen eller macheten. Noen ganger kan det være reint personlig, men ofte er det noe annet.

Det gjelder å avdekke hva det egentlig handler om, og sørge for at konfliktene ikke får fortsette. Da må reaksjonene og dommene komme raskt, og politiet må være mer til stede i nærmiljøene for å samle kunnskap og bygge trygghet. De trenger å vite mer om hvem som går med våpen og hva som utløser volden.

Det er bra at vi skal få en lokal politipost på Tøyen, men det trengs også på Mortensrud, Furuset, Stovner, Lørenskog – og Torshov.

God grunn til utålmodighet

Det viktigste småbarnsforeldrene på Torshov etterlyser er sosiale tiltak som hindrer at noen boområder blir spesielt utsatte. Det gjelder særlig spredning av kommunale boliger som de skriver at det er 500 av i en radius av 500 meter i området der skytingene har skjedd.

De viser til løfter i byrådserklæringen om at «de kommunale boligene skal ha god standard og være spredt over hele byen».

Dette er Nettavisens spaltister

De forteller at de er barnefamilier som ønsker å bli boende, og vil bidra til nærmiljøet på Torshov som de er så glade i. Men nettopp derfor tar de ansvar og krever tiltak. For de har foreløpig ikke sett at noe er blitt gjort.

Det er klart det tar tid å bygge og kjøpe opp kommunale leiligheter andre steder i byen. Det er kostbart og krever prioritering. Men det er lett å forstå utålmodigheten når byrådet nå har hatt over sju år på seg – og flere byråd før dem også har snakket om det samme.

De snakker for mange

Dette gjelder ikke bare Torshov, men også de andre utsatte områdene. Det handler om et stort løft for å skape utjevning av levekår og gode nærmiljøer i hele byen. Ikke minst de som bor i kommunale boliger fortjener dette.

Jeg kjenner mange av beboerne der som er opptatt av det samme. De vil helst bo steder som er gode for barnefamilier, og der ikke altfor mange har veldig utfordrende livssituasjoner.

Les mer fra Norsk debatt

Så det er helt riktig av småbarnsforeldrene på Torshov å være utålmodige og si klart ifra. De gjør det på vegne av mange. Andre steder har jeg ofte opplevd at folk av ulike grunner velger å ikke si noe. Enten er man redd for at noen vil reagere, eller for at det skal gå utover stedets omdømme.

Men jeg tror mange av oss får mer tro på Torshov når det fins gode krefter der, som sier ifra og tar ansvar. Det er det som gjør at problemene kan løses i tide.