Nederland - Norge 2-0

SÅ GIKK DET ikke denne gangen heller. Norge var ikke gode nok. Ikke sånn å forstå at vi ble utspilt på De Kuip, men mot et lag som egentlig ikke måtte noe som helst evnet ikke Norge å gjøre noe som helst.

Summen av norske mangler tok til slutt Nederland og Tyrkia over målstreken til VM og playoff i mars 2022.

Selv om det selvfølgelig svir litt her og nå, kan ingen si de er overrasket.

NÅR DEN ELLEVTE kvalifiseringa på rad ender som i de ti foregående er man i utgangspunktet blitt litt immun mot skuffelser. Norge er stort sett best mellom kvalifiseringene og kampene.

Det er da optimismen gires og håpet tennes.

Vi er best til å tømme harddisken, boote systemet og nullstille.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

VI STARTER MED blanke ark, glemmer å ta hensyn til historien, lar enkeltspilleres fortreffelighet overskygge kollektivets mangler og ser framgang i hvert eneste positive resultat, uten å tenke for mye på hva som ligger bak. Sånn har det vært i 21 år.

Vi drømmer i våken tilstand, like grenseløst som historieløst.

Når avspark går i de viktige kampene, har spillet vårt en tendens til å falle sammen.

Ingenting går som man ønsker, ikke denne gangen heller, det er bare som det er.

Når det virkelig gjelder senkes Norge av isfjellet laget har hatt under seg siden ferden startet.

Les også: Dette stedet er helvete på jord for landslaget

VI SLO IKKE en høyere rangert nasjon en eneste gang i løpet av fire år med Lars Lagerbäck, men likevel var de fleste enige om at Norge hadde hatt massiv framgang. Helt til også det laget ble avslørt i fjor høst. Først en gang mot Serbia i playoff. Så mot Østerrike i Nations League-åpningen, begge kampene på Ullevaal.

Det er ikke noe poeng å si «hva var det jeg sa?», men fotball er sånn at det er vanskelig å snakke det hjem.

Du må prestere basert på en god og tydelig plan, et opplegg alle er lojale til.

I tillegg må laget være godt nok.

VI MED LANG fartstid rundt fotballandslaget har opplevd mange nedturer og sett mange dårlige fotballkamper. Det er sånn det er å jobbe med Norge. Det er mer hverdag enn fest. Derfor sitter man ikke og stirrer ut i natten selv om også denne kvalifiseringen gikk rett i dass.

Igjen, det er som det er, selv om noen nederlag har svidd mer andre.

Ungarn i playoff 2015 er et av de verste, det var direkte bortkastet.

Serbia på Ullevaal i fjor høst, ditto.

Her kan du lese flere kommentarer fra MortenP

DENNE GANGEN, IKKE like mye. Ståle Solbakken ble ikke hentet med en definert ambisjon om VM i Qatar. 2021 skulle brukes til konsolidering og gjenreisning, og fikk egentlig gå som det ville.

Selv på en kveld som denne, etter enda et bittert tapt, kan vi si det har gått etter planen.

På enkelte områder, litt mer enn det.

NORGE HAR NOEN ess selv om han som kunne trumfet alt, Erling Braut Haaland, ble skadet da det gjaldt som mest. Det er en betydelig oppside. I tillegg ser man begynnelsen på et nytt og mer solid rammeverk. Men skal konturene av konkurransedyktighet gå over i noe som tar oss til EM 2024, trenger Ståle Solbakken mer kvalitet i troppen.

Jevnheten er fortsatt Norges største problem.

Velger man å være ærlig gjenspeiler jevnheten mangel på kvalitet.

Les også: 2021 er allerede et godt år for Norge

NORGES LANDSLAGSTRENER ER ikke redd for å snakke der andre tier. Det er bra. Han er en «rett fra levra»-trener. Han pakker ikke inn faktum i faglige (bort)forklaringer. Han adresserer det, internt som eksternt. Det er selvfølgelig mye å sette fingeren på, men når det er sagt må 2021 analyseres og dømmes ut fra det man hører fra de som ikke bjeffer høyest.

Altså fornuften.

Les mer fra Norsk debatt her

DET ER FORTSATT over seks år siden Norge vant over en bedre rangert nasjon. Bare så det er sagt. Det er ikke tilfeldig at vi feilet denne gangen også.

Vi prøvde å kontrollere det hjem, følte kanskje at noe var på gang også, men så fort vi åpnet oss var det slutt.

Kvalitet kalles det Nederland tok oss med.

Norge har ikke det.