Tradisjonen tro er vi i gang igjen med den herlige skolegudstjenestedebatten. I den anledning, la oss ta en titt på et par svake argumenter for å videreføre skolegudstjenesten.

Vi starter med argumentet fra ingen-tar-da-skade-av:

  • Premiss 1: Det man ikke tar skade av er greit å gjennomføre
  • Premiss 2: Ingen tar da skade av å gå på skolegudstjeneste
  • Konklusjon: Derfor bør vi gjennomføre skolegudstjeneste

Dette fungerer som stråmannsargumentasjon, for de som argumenterer imot skolegudstjeneste har ikke for vane å påstå at dette er skadelig.

Ingen tar da heller skade av å ikke delta på et slikt arrangement, så da er det vel like greit å legge ned hele ordningen?

Les også: Vil forby skolegudstjenester: – Elever skal ikke utsettes for dette

Elever, lærere og foreldre har vel heller ikke vondt av å delta i fredagsbønn i moskeen, i så fall kan jo skolen like godt arrangere dette. Det er tross alt «frivillig», du kan jo bare melde deg av.

Aktiv påmelding? Ha! Hvem trenger det?

Slaver til tradisjon

Et annet dårlig argument er appellen til tradisjon:

  • Premiss 1: Hvis noe har blitt praktisert i lang tid så er det riktig å fortsette med det.
  • Premiss 2: Skolegudstjeneste er en tradisjon som har blitt arrangert i årevis.
  • Konklusjon: Derfor er det riktig å fortsette med skolegudstjeneste.

Dette er feil, vi må vokse av oss denne logiske feilslutningen.

Det kan være fint med tradisjoner, men å stadfeste det selvfølgelige faktum at noe er tradisjon og har blitt praktisert i lang tid, rettferdiggjør ikke det man driver med.

Vi kan ikke gjøre oss til slaver av tradisjoner, vi må forholde oss fleksibelt til dem.

Skolen og kirken må skilles

Skolen har godt av å ikke favorisere kristen mytologi ovenfor elevene. Elevene tar ikke skade av frihet fra religiøs overtro.

Det er da ikke farlig å ta hensyn til at ateister, muslimer og andre ikke tror på kristendom. Vi har da godt av å forstå at mange ikke har noen interesse av å feire eventyret om Jesu fødsel: kristmesse.

Ikke minst har vi godt av å bli påminnet om julens norrøne tilhørighet, den hedenske offerfeiringen av midtvinterdagen i Norden som var lagt til 12. januar, juleblot, og vintersolverv.

Les også: Overraskende at forskere tviholder på slike utdaterte påstander

La oss løfte opp vår fantastiske norrøne kulturarv. Kirkens kulturelle appropriasjon av det norrøne ordet «jul» viser at julens rettmessige tilhørighet ikke hører hjemme i kristen kultur.

Skolen og kirken må skilles, og skolegudstjenesten må nedlegges.

De som ønsker å dra på kristmessegudstjeneste og høre på kristmesse-evangeliet kan fritt besøke kirken utenom skoletid.

Din foretrukne religion skal være en privatsak, og er ikke noe skolen skal legge til rette for.

God kristmesse til de som feirer Jesus, god jul og god helg til alle andre.