Den norske helsesektoren lider på flere fronter. Her om dagen leste jeg artikkelen «Helsekrisen vil koste mer enn bare penger» av Anne-Karin Rime i Aftenposten 1. februar.

Jeg er enig med Rime at det haster å legge om kursen innen helsevesenet, og vil argumentere at innovasjon også står overfor store utfordringer når det gjelder riktige prioriteringer.

Norge kan ikke fortsette som før. Selv ser vi unge elever som ønsker å jobbe i helsesektoren, med stor bekymring på fremtidens helsevesen.

Realiteten i Norge er dypt bekymringsfull

Politikere og enkelte miljøer skryter av satsing på innovasjon og nyskapning, men jeg mener realiteten i Norge er dypt bekymringsfull. Finansieringen i helsesektoren i dag er presset på alle fronter og norske myndigheter og politikere legger ikke til rette for innovasjon.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Som Rime skriver er det en manglende økonomisk prioritering og «behovet for helsetjenester vil øke i årene fremover». Det er åpenbart at mange av dagens teknologier samt behandlinger ikke passer for alle mennesker. Riktig og målrettet bruk av ny teknologi kan gi betydelige besparelser og effektivisering i alt fra drift av sykehus, til behandling av pasienter og oppfølging av en stadig eldre befolkning.

Norge er helt avhengig av nyskapning for å adressere dagens og fremtidens utfordringer innen helsesektoren

Enhver utvikling som fører til forbedringer i helseresultater og pasientopplevelser er helseinnovasjon. For eksempel, hos verdenskjente Johns Hopkins i USA har de utviklet et enkelt verktøy kalt risikokalkulatoren som estimerer COVID-19-risikoen for enkeltpersoner. «Algoritmen som ligger til grunn for kalkulatoren bruker informasjon fra eksisterende store studier for å estimere risikoen for COVID-19-dødelighet for individer basert på alder, kjønn, sosiodemografiske faktorer og en rekke ulike helsetilstander».

Denne teknologien kan også ta for seg andre infeksjoner og sykdommer i befolkningen. Det er utvilsomt at å introdusere noe så enkelt som denne kalkulatoren kun vil være til fordel for helsevesenet i dag.

Les også: Det er en helt egen form for kvinneforakt i den gallen vi spyr ut til unge, kvinnelige influensere

Innovasjon og nytenkning kan også være viktig i å adressere feil ved allerede etablerte behandlinger. Det er sjokkerende å lese Eric Gottlieb, foreleser ved Harvard Medical School, sin studie om pulsoksymeteret. Dette verktøy brukes for å måle oksygenmengden i blodet og ble brukt under pandemien på pasienter med korona.

Gottlieb fant at det universelle oksygenmålende verktøyet, som brukes i Norge, ikke var egnet for folk med mørkere hudtoner ettersom melanin forstyrrer lysbaserte pulsoksemålinger, og bidro derfor til unødvendige dødsfall.

Men hvordan skal man forbedre teknologier når det er mangel på innovasjon?

Ligger langt bak våre naboer

I januar 2023 annonserte det Norske Forskningsrådet at norske små og mellomstore bedrifter ikke lenger kan kvalifisere seg for Eurostar-funding. Dette betyr at norske selskaper ikke får tilgang til den samme finansielle støtten som før.

De norske helse teknologiselskapene Hemispherian, Oivi og GlucoSet fikk i 2022 opp mot NOK 300 millioner i frisk kapital fra EIC. Norske innovative selskaper trenger økt, ikke reduserte muligheter til finansering fra EU programmer.

Ved å se på statistikker og data er det mulig å se hvor innovativt – eller ikke innovativt – Norge er. World Economic Forum rangerer lands innovative økonomi i sin årlige Global Innovasjon Index. Med unntak av Norge er de nordiske landene høyt rangert, Danmark, Sverige og Finland er alle tre topp ti på listen.

Les også: Er regjeringen blitt fartsblind i jakten på raske penger?

Rangeringen evaluerer et lands grad av innovasjon basert på markedsutvikling, kunnskap- og teknologitilgang, menneskelig kapital, forskning og mer. Norges rangering samsvarer med det som foregår i helsesektoren. Ifølge en OECD-rapport fra 2017 om innovasjonspolitikk i Norges helsesektor, har Norge langt færre siterte publikasjoner innen medisin og helsevitenskap enn Østerrike og Nederland.

Vitenskapelig innflytelse og suksess måles gjennom siteringer og dette tilsier at Norge sine publikasjoner har en mindre påvirkning. Rime påpeker at tallene viser tydelig at Norge bruker mindre penger på helse enn rike land vi sammenligner oss med.

Det er heller ingen tvil om at vi som nasjon også ligger langt bak våre naboer på innovasjon.

Bedre prioriteringer og krav til innovasjon

Det er flere grunner til at Norge sliter med innovasjon. Et av problemene i helsesektoren, er mangel på fokus av «det udekkede medisinske behovet». Ifølge OECD finansierer Norge primært forskere som driver forskning basert på egne interesser framfor behovene til pasienter. «Det udekkede medisinske behovet», er ikke prioritert og forskning er ikke tilrettelagt for pasienten og helsevesenets behov.

Les også: Tragisk at det er mer sosialt akseptert å elske en annen, enn å elske seg selv

Ifølge PATSAT-databasen representerte patenter gitt innen medisinsk teknologi og legemidler 9,7 prosent av totalt 67.722 patenter i Norge i perioden fra 2001 til 2015. I samme tidsrom representerte patenter innen medisinsk teknologi og legemidler 14,3 prosent av totalt 300 025 patenter i Sverige. Videre har antall patenter som har blitt tildelt i Norge gått betydelig ned i samme periode.

Som en ung, kvinnelig, realfagstudent på Ullern VGS, interessert i helseindustrien, er jeg dypt bekymret for min generasjons muligheter for å jobbe med innovasjon i den norske helsesektoren.

Norge er ikke så flinke på innovasjon som politikere og myndigheter vil ha det til og vi ligger langt bak andre velstående land på dette feltet.

Hvordan skal Norge kunne etablere et helsevesen som tar for seg pasientenes behov med den strukturen som per i dag er til stede? Hvorfor kansellere regjeringen en av hovedfinansieringskildene til helsesektoren og hva får Norge ut av det?

Norge kan ikke fortsette som før og må ta bedre prioriteringer og stille riktigere krav til innovasjon innen helsesektoren.