Høyre og Fremskrittspartiet sier nei takk til regjeringens forslag om 35 prosent grunnrenteskatt for havbruk, og en skatteregning som kan komme opp i 16 milliarder kroner i året for næringen.

De andre ikke-sosialistiske partiene bør følge etter, og fjerne den bastarden som nå ligger på bordet ved første anledning etter en borgerlig valgseier i 2025.

Senterpartiet gikk til valg mot grunnrente på havbruk, og det står ingenting om dette i regjeringens politiske plattform - Hurdalsplattformen - som ble forhandlet senhøsten 2021.

Men garantier for skatter og avgifter har kortere varighet for denne regjeringen enn et bruktbilkjøp i tussmørket på landsbygda.

Forslaget om grunnrente på havbruk er ikke bare dårlig politisk håndverk, det er dårlig politikk. I stedet for å lytte til næringen, maser regjeringen på med et hybridforslag med mange svakheter:

• For det første er det bare en ny ekstraskatt, og ingen grunnrente.
• Dessuten subsidierer ekstraskatten små og lite lønnsomme aktører.
• Ingen vet hvor mye penger ekstraskatten vil innbringe til statskassen.

Skatter er skatter

Det er en gammel sannhet at skatter som pakkes inn som «grønne skatter» eller skatter på skadelig adferd eller grunnrente egentlig har en ting felles - de er skatter. Punktum. Derfor bør alltid forslag om ny skatter foreslå å fjerne gamle. For er det en ting Norge ikke trenger, så er det økte skatter for en enda større offentlig sektor.

Les mer: Staten eser ut: Norge topper internasjonal kåring

Når politikerne pålegger oss skatter for å finansiere offentlige tjenester, så vil det ofte oppstå et velferdstap, eller det økonomene kaller et dødvektstap. Kort fortalt får du ofte mer nytte av pengene ved å bruke dem selv, eller ved at politikerne bruker pengene for deg.

Historien har lært oss at vi aldri må kjøpe argumenter for økt eiendomsskatt, formueskatt eller andre i og for seg fornuftige endringer, uten å forlange et tilsvarende kutt i andre skatter. Skal overskuddsskatten opp, så må formueskatten bort, for eksempel.

Den nye grunnrenteskatten på havbruk er i praksis en ekstraskatt på overskudd over 70 millioner kroner, og ingen betaling for å leie grunn.

Nå får vi en rotete skatt med virkning tilbake fra 1. januar, der ulike eksperter anslår provenyet til mellom 9 og 16 milliarder kroner - altså mellom tre og fem ganger mer enn det regjeringen hevder. Aksjeanalytikerne og aksjemarkedet ser ut til å tro mer på næringens regneferdighet enn regjeringens løfter.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Prinsippløst om grunnrente

Idéen om grunnrente er god når det gjelder forbruk av fellesskapets ressurser, som oljeutvinning og vannkraft. Prinsippet er mer tvilsomt for bruk av havvann, som dekker 70 prosent av jordens overflate.

Men hvis vi aksepterer at det er grunnleie, så må det være leie for bruk av areal, uansett om man driver godt eller dårlig. Når regjeringen foreslår et bunnfradrag på 70 millioner kroner, så subsidierer man lite lønnsomme aktører, stimulerer til at de store splitter seg opp i mange småselskaper, og dyrker små havbruk som ikke har kraft til forskning og utvikling.

Samtidig beviser det en ting: Dette er ikke grunnrente, men en ny overskuddsskatt.

Og den kommer året etter at stat og kommuner tok inn over 700 milliarder kroner mer enn prisstigningen i skatt.

Vilkårlighet og hastverk

Senterpartiet og Arbeiderpartiet planlegger å kjøre sikksakk mellom SVs krav om 48 prosent grunnrenteskatt, og de borgerliges alternativ med en produksjonsavgift. Høyresiden bør lukke døren for en forhandlingsløsning som skal sikre langsiktig skatteøkning, og heller skrote hele forslaget etter å ha vunnet valget i 2025.

De som hevder at dette er reverseringspolitikk, tar feil. For foreløpig er det kun et forslag som ikke er vedtatt, og et eventuelt fremtidig borgerlig flertall kan umulig la seg binde av en hastig og vilkårlig innført grunnrenteskatt som i verste fall blir trumfet igjennom med støtte fra SV og Rødt.

Ekstraskatten på havbruk kommer på toppen av kraftige realskjerpelser i generell eierskatt og den like uforberedte ekstra arbeidsgiveravgiften på inntekter over 750.000 kroner - en avgift som ble solgt inn som midlertidig, men som regjeringen nå mumler om når skal bort.

«Næringsvennlig»

Statsminister Jonas Gahr Støre forsøker å selge inn den nye grunnrenteskatten som næringslivsvennlig, men møter uvennlighet fra hele næringslivet langs kysten. Også fagforeningene slakter forslaget. Næringen er villig til å betale 3-4 milliarder kroner mer i skatt, men vil at det skal skje med en produksjonsavgift, og ikke etter den foreslåtte modellen.

Raseriet skyldes ikke bare skattemilliardene, men at skatten ble foreslått over natten, med tilbakevirkende kraft. Nå har «bruktbilen» fått ny lakk og annen overflatebehandling, men det er det samme gamle vraket som bys frem igjen. Og den går ikke næringen på.

Lovet forutsigbarehet, leverte vilkårlighet

I Hurdalsplattformen skriver Senterpartiet og Arbeiderpartiet at regjeringen «vil legge til rette for videre vekst for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter. Dette må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte».

Det burde stått at regjeringen vil gi eierne milliardtap gjennom en vilkårlig og uforutsigbar skatt som ødelegger for videre vekst, rammer arbeidsplassene og bidrar til mindre bearbeiding, mindre verdiskaping og lavere eksportinntekter - til fordel for havbruksnæringen i andre land.

Men vi har i det minste fått enda en ny skatt, og det kommer sikkert godt med etter et år med eventyrlige skatteinntekter og et oljefond på 13.800 milliarder kroner - eller en konto som i store tall tilsvarer 1.000 år med grunnrenteskatt på havbruk.