Gå til sidens hovedinnhold

Inger Solberg (1953-2021): Fra Bergen til København for å bli dansk motedronning

En vaskeekte diva er gått ut av tiden. Inger Solberg fra Bergen lagde mote til Gud og hvermann - og også for dronning Margrethe.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Den lille og radmagre kvinnen på tiltalebenken i Tåstrup byrett hadde et trassig uttrykk i ansikt, og stirret dommeren rett i øynene når han spurte henne om noe.

Det var mitt første oppdrag i Danmark, og jeg - som hadde landet i København bare noen få dager i forveien - var først og fremst smekk full av prestasjonsangst.

I avisene var hun blitt rikskjendis som «hasjdronning» og «motedronning». Tiltalen i 1986 lød på innsmugling av opp mot et tonn hasj - så det var ikke småtterier som truet.

Den angivelige «smuglerdronningen» ble fremstilt direkte fra varetekt, etter å ha sittet 14 måneder sammenhengende på brev- og besøksforbud.

Så det var ikke noe å si på at klærne hang og slang.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Strid

Med en gang hun begynte å snakke, ble to ting helt klart: Hun kom fra Bergen - som en sterk aksent avslørte - og hun hadde ikke på kullsvarte tenkt å gi seg.

Jeg er uskyldig, sa den lille kvinnen med høy og tydelig stemme.

Saken smuldret i takt med at det ene vitnet etter det andre sådde tvil om beskyldningene. Flere av dem begynte å le høyt, da de ble spurt om det ikke i virkeligheten var tiltalte som sto bak «butikken». De kunne alle forsikre dommeren om at det hadde vært Inger Solbergs kompanjong som drev illegal import i stor stil.

Et par av dem føyde riktig nok til at om samboeren hennes ikke var hjemme, kunne de godt overtale Inger til å finne frem et hekto eller to til dem, hvis de skulle dukke uanmeldt opp.

Inger ga alltid ekstra godt mål, fortalte den ene. Men det var ikke hennes business, hun bare bisto ved behov, so to say.

Smuldret

Vitnene var ikke troverdige, bevisene ikke entydige, aktor ingen storsjarmør. At den mistenkte var blitt sittende over ett år i totalisolasjon, var helt ute av proposisjoner - og åpenbart fundert på et håp om at det ville drive henne til tilståelse, hvis hun bare ble stekt lenge nok i sitt eget fett.

Men først og fremst sjarmen, og verdens største smil om munnen, tror jeg nok ganske sikkert var det som gjorde at hun slapp relativt nådig fra hele greia. Dommen lød på to års ubetinget, noe som i praksis betydde at hun kunne spasere ut av retten som fri kvinne.

Her kan du lese flere kommentarer av Asbjørn Svarstad

Champagne

Noen måneder senere møttes vi tilfeldigvis på Strøget, og jeg fikk en fortjent skyllebøtte for å ha omtalt henne som «hasjdronning» i rettsreferatet.

Etter at hun hadde gjort det tindrende klart at hun ALDRI hadde drevet med smugling, satte hun opp sitt største smil, tok meg under armen - og så flanerte vi sammen til Palæ Bar.

«Champagne», ropte hun på vei gjennom døren.

Det var ikke hver dag de solgte helflasker med sprudlevann i mitt daglige vannhull, så selveste overtjeneren kom vaklende for å skjenke opp.

«Men Asbjørn må nøye seg med et glass bajersk øl. Han er norsk og champagne til ham ville være som perler for svin», vrisset overtjeneren.

«Jeg er også norsk», kvitret Inger. «Ja», svarte overtjeneren: «Det har jeg lest i avisen».

På natt-cafe

Det ble en strålende aften med opprivende historier fra virkeligheten - og av og til et heftig munnhuggeri med københavnerne på nabobordet. De sa «fjeldaber» til oss, og vi svarte at de EKTE danskene bor på Jylland. Etter utveksling av flere perfide fornærmelser, smilte hun plutselig bredt til dem, og da ble alle så glade at de spurte om det gikk an å få et kyss på kinnet av en ekte motedronning.

Jeg har også svake erindringer om at vi - etter midnatt - sang «Se Norges Blomsterdal» i duo på Skindbuksen eller et annet tvilsomt sted ved Kongens Nytorv. Det KAN ha vært Nyhavn 13.

Les også: Instagram på vei mot stupet

Kjendisene

Det varte ikke lenge før min nye venninne var i full sving med butikk off Strøget, egen systue - og massevis av god omtale i aviser og ukeblader.

En dag kom dronning Margrethe innom for å kjøpe en moteriktig skinnjakke. Tina Turner, Mick Jagger og andre megakjendiser viste seg i plaggene hennes. (Hun jeg bodde sammen med, fikk ei skinnjakke som var mildt sagt oransje.)

Inger presenterte kolleksjoner i Paris og ble everybody’s darling i det franske mote-mekkaet. De kom fra New York og Roma for å kjøpe varene hennes, og jenta svingte seg skikkelig.

Bergenser

En gang iblant så skrev jeg en bit om henne til norske ukeblader. Og hver gang ble hun like hoppende gal, fordi det var åpenbart ikke mulig for henne å komme på trykk i Norge - uten at det sto noe om «hasjdronning» i overskriften. Men det var aldri verre enn at den verste opphisselsen kunne temmes med en tur innom på Palæ.

Som opprørsk ungjente, stakk Inger av fra hjembyen og satte kurs mot København. Det ble noen år i fristaden Christiania - eller under ei bru - hvor hun overlevde av å selge smykker og selvlagde klær på gata.

I løpet av noen år i Amsterdam, lærte hun det meste om å sy klær.

Inger vendte tilbake til sitt elskede København, hvor hun etter hvert åpnet flere butikker på Istedgade.

«Hippie chick»

Jeg så for ti år siden en sak om at Inger Solberg hadde fått egen filial i Bergen, og sendte henne noen vennlige tanker. Det gjorde sikkert godt å kunne reise til hjembyen for å vise dem alle sammen at hun hadde fått det til.

For noen år siden meldte danske medier at Inger hadde funnet kjærligheten i India. Så nå bodde hun på den andre siden av verden, og eksporterte moteklær i stor stil under betegnelsen «hippie chick».

Sakene var illustrert med bilde av en trinn liten kone som sto og holdt opp noen fargerike plagg. DET smilet hadde jeg kjent igjen over alt - for ingen kunne sette opp et SÅ strålende ansiktsuttrykk som Inger Solberg of Copenhagen.

Les mer fra Norsk debatt her

Ikke A4

En felles venn fortalte meg at hun døde i forrige uke. Inger nådde å bli stolt tvilling-bestemor og hadde alle sine kjære omkring seg da kampen var tapt.

Jeg er glad for å ha kjent Inger Solberg. Hun var ikke mye A4, for å si det sånn.

Kommentarer til denne saken