Da Facebook kjøpte Instagram i 2012 visste de hva de gjorde. Det er en populær bildedelingstjeneste som ikke minst appellerer til unge jenter.

Facebooks egne undersøkelser (som ble lekket av varsleren Frances Haugen) peker på at det også er skyggesider: I et internt dokument innrømmer Facebook selv at de «skaper en dårligere oppfatning av kropp for en av tre tenåringsjenter».

På Instagram utsettes unge konstant for andres vurderinger, venter utålmodig på å få respons på et nøye stylet bilde, og måler seg selv opp mot bilder av andres perfekte ytre.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

NRK avdekket for en tid tilbake et nettverk av norske jenter som delte bilder og videoer om selvskading, selvmordstanker og selvmordsforsøk. NRK avslørte også at Instagram hadde visst om aktivitetene, men uten å gjøre noe for å fjerne innhold.

Men stemmer det at plattformer som Instagram er skadelige for unge menneskers mentale helse? Her er forskningen langt fra entydig, og har delt seg i to leire.

Jenter og Instagram

De som mener ja viser til sammenfallet mellom utviklingen av sosiale medier og økningen av rapportert angst, depresjon og selvskading blant tenåringer og unge voksne. Samtidig som bruken av sosiale medier har økt de siste ti-femten årene, har tallene på unge som sliter også økt.

Jonathan Haid har skrevet flere bøker om temaet og er sosialpsykolog ved the New York University Stern School of business. I en artikkel i The Atlantic går han gjennom den akademiske forskningen på forholdet mellom tenåringers mentale helse og bruken av sosiale medier-plattformer som Instagram og Facebook, og konkluderer med at han mener det er en kausal sammenheng.

Andre studier finner ingen (eller bare en svak) sammenheng mellom bruken av sosiale medier og dårligere mental helse hos unge. Men ifølge Haid har disse studiene stort sett vært svært brede surveys med store datasett. De har tatt for seg en stor gruppe av sosiale medier-plattformer, og inkludert både gutter og jenter.

Tar man derimot ut jenter og Instagram blir bildet et annet, hevder han. Det er samtidig forskning som tyder på at problemene er størst for unge som har problemer med ensomhet og psykiske utfordringer fra før, og som tilbringer mye tid på skjerm.

Les også: Kjære Wasim Zahid, betalingsmuren er viktig for demokratiet

Instagram verre en porno

Når det gjelder kroppsbildene man presenteres for, har sosiale medier en vel så stor negativ påvirkning på kroppsideal og selvbilde, viser en rapport fra Redd Barna. En av ungdommene Redd Barna har snakket med sier: «Instagram er mye verre. Du ser mye mer av det. Porno er ikke så stor del av hverdagen, men Insta er du på hele tiden.»

Bildene som legges ut er ekstremt fokusert på kropp. Når du blir utsatt for store mengder bilder, er det lett å tenke at det ser fint ut å ha en sånn kropp for å bli populær. Det er her problemet oppstår.

99 prosent av befolkningen kan ikke måle seg. Den ideelle kroppen blant influensere på Instagram har lange tynne ben, stor rund rumpe, helt flat mage, og store pupper - en kombinasjon som genetisk sett er nærmest umulig.

Unge jenter vet at det bare er plastikk, bare et filter, ikke er ekte, men blir eksponert for det og indirekte «lurt» til å sammenligne seg med det. Det er også en perfekt ramme for reklameannonser for produkter som spiller på kropp og utseende.

Hva kan man gjøre for å regulere de sosiale plattformene?

På tide å ta ansvar

Det er på tide å definere hvilket ansvar Mark Zuckerberg og plattformselskapene har. Dette er private selskaper, de er ikke redaktørstyrte medier, og de har i alle fall amerikansk lovgivning på sin side når de hevder at de ikke kan stå strafferettslig ansvarlig for innhold som presenteres på deres plattformer.

De har sine retningslinjer som de selv bestemmer. Ut over det skyves ansvaret over på annonsørene eller kanskje til og med ungdommene som er selvopptatte og deler innhold.

Det betyr ikke at de kan toe sine hender. Her er fire krav som bør stilles:

1: Større åpenhet

For det første bør det være et krav om større åpenhet. Varsleren Frances Haugen lekket interne dokumenter som viser at Facebook var klar over at Instagram førte til kroppspress, gjorde undersøkelser som dokumenterte at det faktisk var et problem, men holdt dette skjult for offentligheten.

Mye av kunnskapen barn og unges adferd, for eksempel hvordan barn og unge reagerer på kroppspress, finnes jo i data fra plattformene. Data som nå primært benyttes til å målrette reklame.

2: Oppsyn med algoritmene

For det andre må det stilles krav om ekstern kontroll og oppsyn med algoritmene. Haugen avdekket at Facebook endret sin algoritme i 2018 slik at den belønnet følelsesmessige reaksjoner som sinne, og dermed bidro til at kontroversielle og polariserende poster fikk mer oppmerksomhet.

Det har vært stort hemmelighold rundt Facebooks algoritmer. Dette ønsker EU slutt på, og har gått foran med en svært omfattende lovregulering under Digital Markets Act og Digital Services Act.

Et av grepene er å definere at plattformselskapene er ansvarlig for algoritmene, og at disse både skal regelstyres og kontrolleres.

3: Aldersgrense

For det tredje bør det vurderes en strengere praktisering av aldersgrenser på plattformene. I dag kan hvem som helst lyve på alderen og åpne en konto på Instagram.

Haugen fortalte om hvordan Facebook og Instagram går etter gruppen 13 år og yngre, som en «verdifull og uutnyttet brukergruppe.» Her fikk varslersaken og høringen umiddelbare konsekvenser. Facebook utsatte den planlagte utrullingen av Instagram Kids og den nye tjenesten rettet mot unge under 13 år.

Les mer fra Norsk debatt

4: Forby overvåkningsbasert markedsføring

For det fjerde: forby overvåkingsbasert markedsføring, slik blant annet Forbrukerrådet har tatt til orde for.

I tillegg til varsleren Frances Haugen, har Wall Street Journal denne høsten gjennom en serie artikler vist hvordan Facebook og Instagram kan være skadelig.

En komité i det amerikanske senatet etterforsker nå hvordan tenåringer påvirkes av Instagram. Hovedproblemet ligger i selve forretningsmodellen: Data som samles for å fange oppmerksomheten og selge reklame.

Hilde Wisløff Nagell er rådgiver i Tankesmien Agenda. Nagell har en doktorgrad i statsvitenskap, og har jobbet mye med politisk filosofi, blant annet som gjesteforsker ved Princeton. Hun har også vært politisk rådgiver og fungerende stabssjef for generalsekretæren i Røde Kors.