Gå til sidens hovedinnhold

Integrering? Les Abid Raja

For en positiv overraskelse! Abid Raja har gitt ut en oppsiktsvekkende god sjølbiografi.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Hvis det er noe som heter «against all odds», må det være at Abid Raja skulle bli kultur- og likestillings-minister i Norge - verdens kanskje mest likestilte samfunn.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Langt opp i studietida forfekta han konservativ islam. Ikke IS/Al Q’aida - for all del, ikke misforstå. Men han hadde ikke akkurat et progressivt syn på kvinnefrigjøring, for å si det forsiktig. Det tok ham et godt stykke tid inn i sitt ekteskap, før han skjønte at han sto i veien for sin ektefelles frigjøring. Etter mange kamper slapp han henne fri. En frigjøring som førte til at han sjøl ble frigjort, according to Raja.

Denne typen sjølkritikk er ikke dagligdags å lese.

Han forteller åpent om sin medfødte funksjonshemning. Han ble født med analatresi. Enten hadde han diaré, eller så hadde han forstoppelse - og han hadde aldri kontroll. Hvor pinlig er det for en guttunge, plutselig å ha «lekka» - kanskje på en buss sammen med kompiser?

Les også: Viktig, vellykket og svært god

Det hjalp lite å vokse opp i et hjem med en voldsmann til far. Abid ble slått og mishandla, helt til han som tenåring greide å rømme inn i barnevernet. Der havna han i et system som gjorde ham til gatekriminell. Han rappa halskjeder, klokker og penger - «målet var å ta fra de rike, privilegerte guttene vi mente hadde fått alt gratis, og jekke dem ned et par hakk».

I en kort periode levde han som hjemløs: «Alt de kunne tilby meg, var en førjulsnatt på hospits i Waldemar Thranes gate, i et hus med hardbarkede kriminelle og narkomane».

Her kan du lese flere innlegg av Arild Rønsen

Hans kamp for å få sin elskede Nadia er gripende skildra. Hun hadde også innvandrerbakgrunn, men kom fra feil kaste. De måtte møtes i smug; Nadia måtte til og med kle seg i burka for ikke å bli gjenkjent. De fikk hverandre til slutt, i et storstilt bryllup i Pakistan. Men det kosta.

Jeg tror ham, når han skriver: «Mitt helhjertede, genuint ærlige ønske har vært å ta et oppgjør med ukulturen, slik at flere enn meg kan få frigjorte liv og at vi kan få et likestilt samfunn i alle lag av den norske befolkningen».

Les mer fra Norsk debatt

Tida som statsråd vier Abid Raja knappe to-tre sider helt mot slutten. Fornuftig. For hans historie som innvandrerunge er mye viktigere enn fortellinga om et par år ved Kongens bord.

Tillat meg et svært subjektivt ståsted:

Abid Raja er en mye bedre forfatter enn han er som politiker.

ABID RAJA

Min skyld - En historie om frigjøring

Cappelen Damm