Gå til sidens hovedinnhold

Integreringen som uteble

Kampanjen for familien på Tøyen fikk mange hjerter til å banke sist helg. Selv håper jeg at vi kan følge opp med en klokere integreringsdebatt.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Somaliere i Norge er en historie om dårlig integrering. Alle kan ikke bli en Kadra Yusuf, men mange kunne blitt langt mer. Mange somaliere er dårlig integrert. Yrkesdeltakelsen blant norsk-somaliere er svært lav.

Sist helg synes jeg det var en merkelig forestilling der en forfatter engasjerte seg på vegne av en familie med somalisk bakgrunn.

På den ene siden er det flott at naboer engasjerer seg. Medienes rolle er derimot ikke å være mikrofonstativ for et bestemt syn. Det var et lovlig vedtak om utkastelse. Politiet kunne kanskje valgt en mykere løsning, men det ble aldri hovedsaken her.

Sosiale forskjeller

Allerede for 20 år siden tok et enstemmig bydelsutvalg på Østensjø opp at norsk-somaliere fikk disponere rekkehus av kommunen. Det var naboene som hadde sendt brev til bydelspolitikerne.

Les også: Enkeltskjebner i mediene får politikerne til å flykte fra sine egne politiske vedtak

Naboene måtte ofte jobbe i 20 år for å få råd til tilsvarende. Slikt blir det sosiale gnisninger av. Bydelen fikk svar fra Oslo kommune. Der stod det om rettigheter til antall kvadratmetre når de har mange barn.

20 år etter er ikke situasjonen lysere. Norge har råd til det økonomisk sett, men samfunnet har ikke råd til det sosialt sett.

Somaliere havner også ofte i en fattigdomsfelle. Flere kvinner har store barneflokker. Mange i det norske samfunnet ser seg blinde på hvor mye dette utløser i støtte, men det er kvinnene som selv blir ofre når de blir eldre enn fruktbar alder. Da blir ofte uføretrygd det eneste alternativet.

Norge har ikke mange jobber til kvinner over 40 år uten utdannelse. Det er en av mange skyggesider ved den somaliske kulturen i Norge. Den er ikke tilpasset det norske samfunnet.

Ingen politikere våger å snakke om det. Det er alltid stemmer å hente.

Bjørnetjeneste å ikke stille flere krav

For drøyt 40 år siden ble enslige mødre sidestilt med skilte mødre og enker. Det var en bragd for den sosiale statusen til kvinner som var alene med barn. Det var viktig å skille mellom verdig og uverdige trengende.

Ingen hadde sett at det som for 40 år siden var et sosialpolitisk fremskritt skulle bli den fremste integreringsfellen i Norge. Hvis mor ikke oppgir fars navn kan faktisk en mann få flere barnekull uten at det koster ham en krone.

Les mer fra Norsk debatt her

Kampanjen for familien på Tøyen fikk mange hjerter til å banke sist helg. Selv håper jeg at vi kan følge opp med en klokere integreringsdebatt. Politikerne kan la være å engasjere seg, men man gjør det norsk-somaliske miljøet en bjørnetjeneste ved å ikke stille flere krav.

Den norske velferdsstaten er basert på at alle skal gjøre så godt de kan, og få rettigheter etter behov. Der glipper det med integreringen av somaliere i Norge.

Reklame

Kun i dag: 30 prosent på alt hos Christiania Glasmagsin

Kommentarer til denne saken