Gå til sidens hovedinnhold

Iran har et IS-aktig styre som det sjelden eller aldri snakkes om

I februar publiserte forskingssenteret Tony Blair Institute for Global Change en omfattende rapport om den iranske revolusjonsgarden. Dette er kanskje den mest omfattende og nøyaktige rapporten noensinne om den mektige sjia-garden.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

I rapporten beskrives det mange likhetstrekk mellom revolusjonsgarden, det iranske regimet, IS (Den islamske stat) og Al Qaida.

Rapporten vektlegger at alle disse tre har en ekstremistisk, islamistisk og voldelig anti-vestlig/anti-amerikansk ideologi. Rapporten er blitt fremlagt for det britiske parlamentet tidligere i håp om å kunne sette den iranske revolusjonsgarden (IRGC) på terrorlista.

IRGC står allerede oppført på den amerikanske lista over terrororganisasjoner.

Iran kontrolleres bokstavelig talt av den mektige øverste lederen, Khamenei og hans brutale revolusjonsgarde. Revolusjonsgarden er en militsgruppe som også har investert enormt i Irans infrastruktur, innen bygg, handel, transport osv. Selv om Iran har en hær, så er det revolusjonsgarden som styrer og kontrollerer.

Revolusjonsgarden har som mål å eksportere den islamske revolusjonen ut i verden og stadig overta nye områder. Dens oppgave er ikke først og fremst å beskytte Iran som nasjon, men å beskytte den så kalte «globale muslimske nasjonen.»

Dette betyr at regimet i Iran gjennom 42 år har klart å eksportere revolusjonen til forskjellige muslimske land i Midtøsten.

De har nå enorm innflytelse i Irak, gjennom mektige sjia-paramilitære anti-USA grupper. I Yemen har de kontroll gjennom Houthiene, med sin svært anti-jødiske og anti-amerikanske ideologi. I Libanon har de Hizbollah, som har kjørt landet i grøfta gjennom splittende, sekterisk retorikk.

Syrias Assad kunne umulig ha blitt ved makten etter den arabiske våren, om det ikke hadde vært for den iranske revolusjonsgarden.

Forrige uke vist 60 Minutes dokumentaren om Assads grusomme forbrytelser, en sterk dokumentar, hvor hans forbrytelser mot eget folk ble dokumentert og sammenlignet med nazistenes utryddelser under andre verdenskrig. Assad tilhører til en svært liten minoritet til sjia-grenen Alawati.

Her kan du lese flere innlegg av Mina Bai.

I Iran er revolusjonsgardens Basij fryktet og har som mål å undertrykke opposisjonen. I den nevnte rapporten sammenlignes regimet i Iran med IS (Den islamske staten). IS er en sunni-ekstremistisk gruppe som har som mål til å etablere et muslimsk kalifat (styret). Regimet i Iran har, til sammenligning, sine egne sjia-ekstreme Kalifat-drømmer. Den øverste lederen er Velayat Faghih, en slags sjia-kalif, som altså regnes som en representant fra Gud og profeten på jorda.

Nå har regimet også knyttet til seg andre anti-amerikanske/anti-vestlige terrorister, selv om de er sunni-muslimer. Arvtakeren etter Osama Bin Laden, Saif Al Adel, sies å være skjult i Iran ifølge DailyMail.

Det mest graverende i rapporten er beretningen om at de som motsetter seg kalifens versjon av sjia, må drepes. Og de kan tortureres først. Dette forklarer også hvorfor hundrevis av innsatte i iranske fengsler tortureres, bare fordi de har kritisert eller protestert mot det politiske systemet. Iran har egne straffeparagrafer eller dødsstraff for de som motsetter seg lederen eller erklærer «krig mot Gud».

Les også: Viktig at USA har satt revolusjonsgarden på sin terrorliste

Menneskerettighetsbrudd har økt enormt i Iran. Forrige måned havnet sufi-pasifisten Behham Mahjoubi i koma, etter å ha blitt forgiftet og torturert i fengsel. Han var bare 31 år gammel. Gjennom hjerteskjærende lydfiler dokumenterte han mishandling og tortur av medfanger og seg selv.

På samme tid ble den unge, kvinnelige studenten Noushin Jafari dømt til fire års fengsel for å ha kritisert Irans øverste leder på sosiale medier. En kvinne ble hengt i Iran denne måneden etter at hun hadde dødd av hjertestans som følge av frykt. Hun fikk omtale i et par engelskspråklige aviser som Zahra Esmaeili.

Tusenvis av demonstranter sitter fremdeles i fengsel etter urolighetene i november 2019. Denne uka kom en lydfil fra en av de fengslede - med bønn om hjelp. De har ingen rettsikkerhet.

I et intervju forrige helg med den svært populære persiske TV-stasjonen Manoto kom det nedslående beskrivelser om regimets strategiske og sterke lobbyvirksomhet i vesten. Det iranske regimet forsøker på alle vis å påvirke vestens oppfatning og normalisere og ufarliggjøre inntrykket av landets styre. Dette - etter min mening - gjøres gjennom såkalte reformister. Dette til tross for at titall vestlige borgere er blitt tatt som gisler i Iran under reformist-presidenten Rowhani.

Les også: «Rebelske» kvinner i Iran løsner på hijab-snippen og tyr til sminke

Jeg har dessverre merket at Irans anti-imperialistiske og anti-jødiske/anti-israelske retorikk har gjenklang hos mange i vesten, både på venstresida og på ytterste høyreside, i utdanningsinstitusjoner og ved forskningssentra. Dette er svært problematisk både når det gjelder dekning av nyheter, og slik det framstår i politiske analyser.

Det er grunnleggende viktig å skille mellom det iranske regimet på den ene siden, og det iranske folket på den andre siden.

Det iranske folk er undertrykt og sliter under et sterkt, militært og totalitært regime. På grunn av dette styret må de tåle tunge, grusomme, økonomiske sanksjoner.

Nylig opplevde jeg selv at en venstrevridd forsker kalte meg for anti-iransk. Dette fikk blodet mitt til å koke, så mye som jeg har ofret og engasjert meg gjennom alt jeg har skrevet om Iran, om grov undertrykking og alvorlige menneskerettighetsbrudd i hjemlandet mitt.

La det ikke være noe tvil om at regimet i Iran er et islamistisk regime som har tatt egne landsmenn- og kvinner som gisler. Deres taushet betyr ikke at de er fornøyde. De er rett og slett skremt av konsekvensene av en mulig protest.

Ifølge Reuters ble 1500 fredelige demonstranter skutt og drept i Iran i november 2019, da regimet stengte internett i nesten en uke.

I januar 2020 skjøt regimet ned et passasjerfly med 176 passasjerer nær Teheran. Selv om flyet var ukrainsk og passasjerene stort sett iran-kanadiere, nekter regimet samarbeid og etterforskning etter tragedien. Nå kritiseres og fordømmes regimet av selveste Agnes Callamard, rapportør for FN.

Les også: Sahar, den iranske jenta som var villig til å dø for fotball

Hver dag blir iranere arrestert for all slags former for kritiske ytringer. Kvinner blir regelmessig diskriminert gjennom svært kvinnefiendtlige regler og settes i fengsel for å ha krevd sine grunnleggende rettigheter. Dette inngår ifølge rapporten i revolusjonsgardens manual.

Henrettelser skjer nesten daglig og homofile henges fra kraner. Sang og dans er fremdeles forbudt i offentlig rom, og kvinner får ikke synge. Stadig lages det statlige patruljer for å arrestere kvinner og menn som blander seg sammen i sports- og andre aktiviteter.

Dette er et land som har legalisert og normalisert barneekteskap. Iran tillater, som det eneste landet i verden, å tvinge kvinner til å dekke seg til i det offentlig rom. De som drikker alkohol blir pisket. Regimet setter minoritetsgrupper opp mot hverandre og mot majoriteten.

Bahaier blir forfulgte og arrestert for sin tro. Jødene overvåkes for å sikre at de ikke har kontakt med familiemedlemmer i Israel. Det islamistiske iranske regimet har som mål å utslette Israel. De som konverterer til kristendommen, blir dømt til døden. Regimeledelsen bagatelliserer og benekter Holocaust og nekter å ta imot amerikansk koronavaksine med de fatale, dødelige konsekvenser det får for befolkningen. For å nevne noe.

Et slikt regime er alt annet enn et normalt regime. Dessverre har dette regimet blitt en del av vestlige anti-imperialisters og anti-israelskes våte drøm. Stadig, og i uvitenhet, trekker de frem nasjonalister som Mosadegh og nasjonalisering av iransk olje i 1953. Dette regimet har ingenting med iransk nasjonalisme å gjøre. Det er et globalt islamistisk, styre som misbruker iranske penger og ressurser på terrorisme.

Iran er dessverre et av få land i verden som nekter å slutte seg til FATF transparency pakt. Regimet investerer i stedet i hvitvasking av penger for å kunne finansiere terrorisme og narkotikasmugling. Problemene Iran står oppi skyldes ikke kun lag på lag av lammende økonomiske sanksjoner mot regimet på grunn av landets terrorisme og dets atomvåpenprogram. Hovedproblemet landet opplever handler om regimets islamistiske natur, dets totalitære og menneskefiendtlige styresett. Dette betyr likevel på ingen måte at mange iranske regimekritikere er krigshissere. Tvert imot er vi i mot krigshissing i regionen.

Her kan du lese flere innlegg fra Norsk debatt.

Vi vil ha fred, åpenhet, menneskerettigheter og sameksistens med andre land.

Jeg håper at folk i Norge skal få en klarere og dypere forståelse for det iranske systemet gjennom den rapporten som nå har blitt kjent.

Både media, forskningsmiljøet og norske styresmakter har her et ansvar og en stor utfordring. Vi elsker Iran, vi som nå roper, skriver mot det islamistiske prestestyret.

Vi holder landet, den iranske kulturen og sivilisasjonen kjært. Det er nettopp av den grunn vi kritiserer dette anti-iranske regimet.

Kommentarer til denne saken