Vi har nettopp vært gjennom en av langhelgene i mai, og på sosiale medier har særlig to politikere fått stor oppmerksomhet - en relativt ukjent Ap-politiker og nyvalgt Frp-leder Sylvi Listhaug.

Først ute var stortingsrepresentant og kommende statsforvalter Else-May Norderhus i Møre og Romsdal. Hun reagerte på programmet Festen etter fasten, og mente at «på NRK kan det se ut så de har blitt muslimsk». Hun har senere endret innlegget sitt.

Norderhus ble raskt fulgt opp av Listhaug, som mente at det «Tydeligvis er greit å ønske muslimer en god feiring, men å sende en hilsen på Kristi Himmelfart er ikke politisk korrekt».

Begge meldingene fungerte selvsagt ytterst polariserende, noe som kanskje også var meningen, med en flom av reaksjoner - både positive og negative. Den mest framtredende reaksjonen var likevel latteren.

For bare ytterst få har noen sinne hørt om den norske tradisjonen med å hilse hverandre god himmelfartsdag.

God jul og god påske sier vi gjerne, men god Kristi Himmelfartsdag? Nei. Tvert om er himmelfartsdagen en av de mest gåtefulle høytidsdagene i den norske kalenderen. 9 av 10 nordmenn kan ikke svare på hvorfor vi feirer den, og i mange kristne land er den ikke en gang helligdag.

Det betyr ikke at Kristi Himmelfartsdag ikke blir satt pris på.

Men kanskje ikke slik kirken skulle ønske. For det som oppsummerer den norske feiringen best, er nok denne memen, som også gikk sin seiersgang på sosiale medier i helga:

Men for å være alvorlig:

Å være kritisk til islam er viktig. Islam er en gammeldags religion som ennå ikke har vært gjennom den skjærsilden av kritikk som kristendommen har for å tilpasse seg et moderne, vestlig samfunn.

Å kritisere islam for skamkultur, patriarkalske holdninger og antikvariske meninger om for eksempel homofili er derfor ikke bare en rett vi har i et demokrati. Det er viktig og riktig å gjøre.

Men da må vi tenke oss om så vi ikke bringer islam-kritikken i vanry. Da må vi kritisere det som bør kritiseres, ikke uvesentligheter. Og vi bør passe på så vi ikke støter fra oss viktige allierte.

Jeg skrev en kommentar om Festen etter fasten allerede i fjor. Her skrev jeg:

«Skal du ha troverdighet som kritiker, må du også kunne se og anerkjenne det positive. Ingen gidder å lytte til en som bare er sur hele tida. Og hva som skulle være negativt med at familie og venner samles for å gi hverandre gaver og spise og drikke og feire at en lang fasteperiode er over, fatter jeg rett og slett ikke.

Jada, det kan godt være at det er dustete å faste. Men det skader strengt tatt ingen andre enn dem selv. Og dette er uansett ikke å glatte over eller feie under teppet islams negative sider, som NRK er kritisert for. Dette er å feire det gode, det glade, det positive - når det er anledning til det. Dette er en ganske alminnelig anerkjennelse: Kristne elsker julaften. Muslimer elsker id. Å anerkjenne det positive gir oss faktisk kred og troverdighet når vi i neste omgang vil kritisere de negative sidene ved islam.»

LES MER: Storm mot NRK: Derfor var Festen etter fasten et viktig program

Det NRK gjør i programmet Festen etter fasten er nettopp å vise fram den positive, eller den sekulære/verdslige delen av islam, med seder og skikker, farger og dekorasjoner og mat fra store deler av den arabiske verden. Lite om selve gudstroen, altså mye av den samme metodikken som i mange, mange år har vært så vellykket med juleprogrammet Kvelden før kvelden.

Som en begeistret seer skriver:

«NRK har spelt ei viktig rolle i temminga av kristendommen, og bruker samme strategi på islam. Her er det full fokus på musikk, kultur, digg mat, humor og personlege historiar. (...) Ikkje ein einaste gledesdrepar som sit og jabbar om alt som bør være forbudt»

Vi er mange som mener at muslimer må tilpasse seg det moderne, vestlige samfunnet. Da må vi også huske at det foregår en kontinuerlig strid innad i de muslimske miljøene - mellom de religiøse og de sekulære kreftene.

Les mer fra Nettavisen Norsk debatt

For meg er det innlysende hvem vi bør støtte.

Det er også innlysende at den som føler seg velkommen, anerkjent og sett, selvsagt vil få mer lyst til å være med i det store, norske fellesskapet. Dermed gjør NRK med Festen etter fasten en god jobb for å fremme integrering.

Islam kan og bør kritiseres for mye, men ikke for fine farger, vakre dekorasjoner og god mat.