Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Et nytt premiss har blitt lagt for norsk forsvarspolitikk. Russland har angrepet Ukraina. Samtidig søker Sverige og Finland medlemskap i Nato. Den sikkerhetspolitiske verden er i endring!
Når vi for over 70 år siden bestemte oss for at vi ikke skulle tillate permanent militær utenlandsk tilstedeværelse på norsk jord var det frykten for å provosere Sovjet som var begrunnelsen.
Men Sovjetunionen finnes ikke lenger.
I dag er det Russland som er bjørnen i nord - og Russland anno 2022 oppfører seg veldig annerledes enn det Sovjetunionen gjorde på 50-tallet.
For vi trenger ikke lenger å frykte at vi provoserer frem offensive militære operasjoner fra Russlands side. Slike operasjoner har de det siste tiåret vist helt fint at de kan sette i gang på egenhånd.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Det er et mål å ha en forsvarspolitikk som er tilpasset sikkerhetsbildet i dag, men som og er forberedt på morgendagens trusler.
Stortinget har, når de nylig stemte for en utvidet forsvarsavtale med USA, tatt første steg i riktig retning. Nå vil vi i Unge høyre ta det et skritt videre.
Gjennom å tillate Nato-baser i Norge ønsker vi å styrke beredskapsevnen og avskrekkingsevnen, samtidig som vi forbedrer muligheten for integrasjon av allierte i norske militære operasjoner.
les også: Stoltenberg: Konstruktivt møte mellom Tyrkia, Sverige og Finland
Tidligere har det å ønske Nato-baser i Norge vært urealistisk, men med Sverige og Finland som medlemmer utvides alliansens grense mot Russland.
Måten vi tenker avskrekking, særlig i nordområdene, vil måtte endre seg. Både i takt med at Norge får nye allierte i våre naboland, og i takt med at Russland ikke ser ut til å ville gi slipp på sin ekspansjonspolitikk i nær fremtid.
Norsk forsvarspolitikk har historisk vært bygget rundt en kombinasjon av å avskrekke og forsikre, og slik skal det fortsette å være. Likevel, om Norge skal fortsette å være Nato i nord, må vi sørge for at Natos interesser ikke dyttes for mye i retning Østersjøen. Fokus på nordområdene og særlig de store havområdene Norge rår over vil fortsatt være essensielt for Nato.
Å tillate permanente allierte baser kan være med på å øke den allierte forståelsen av denne viktigheten.
Uavhengig av hva deler av norsk venstreside måtte mene, er betydningen av Nato-medlemskap blitt en viktigere og viktigere del av norsk sikkerhetspolitikk.
Slik må det fortsette å være.
For når statsminister Gahr Støre i mars i år sa nei til å revurdere basepolitikken, ble det gjort på et annet sikkerhetspolitisk grunnlag.
Ønsker regjeringen å bedre norsk forsvarsevne er det tid for å revurdere norsk basepolitikk.
Når et tilnærmet enstemmig landsmøte sa et klart og tydelig ja til Nato-baser i Norge, har Unge høyre tatt første skritt i retning av å harmonisere den reelle sikkerhetspolitiske situasjonen, med den politikken vi faktisk praktiserer her hjemme.
Ballen kastes nå videre til resten av det politiske Norge, som vi håper vil være med på å forbedre norsk forsvarsevne, gjennom tettere Nato-samarbeid.