Gå til sidens hovedinnhold

Jakob Ingebrigtsen skal i hvert fall ikke åpne bensinstasjon i Sandnes

I oppveksten fantes det et bakverk som het Jakob, det var det beste jeg visste. Jakob Ingebrigtsen er bedre.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

DET ER NOE med folk som har det, kan det, utvikler det og bare gjør det – vinner på bestilling. Karsten Warholm er en sånn fyr. Jakob Ingebrigtsen er en annen.

Det er ingen tvil når de gutta vinner gull, det ser mest ut som en selvfølge.

Sånn er det å være virkelig god.

Sånn er det å være best i verden.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

JAKOB INGEBRIGTSENS FØRSTE kommentar etter gulløpet lørdag ettermiddag var at det var lett. Han hadde akkurat løpt sitt livs beste 1500 meter, slått kenyaneren Timothy Cheruiyot (25) for første gang etter 12 strake nederlag, og forbedret norgesrekorden og den olympiske rekorden. Likevel var det lett.

Lett å løpe, lett å styre feltet dit han ville ha det og lett å gjøre det han hadde planlagt – sette inn det avgjørende støtet i den siste svingen.

Igjen, sånn er det å være virkelig god.

Sånn er det å ha full kontroll på det man holder på med.

DA JAKOB INGEBRIGTSEN sa han skulle vinne OL-gull i 2020 var han elleve år. Det var i 2012. Storebror Henrik hadde akkurat kommet hjem fra London-lekene med en femteplass. Lillebror var stolt, men skjønte ikke helt greia rundt all ståheien.

Femteplass, liksom – er det noen som samler på det?

Der og da begynte løpet som endte med OL-gullet i Tokyo.

I DAG BEGYNNER løpet inn i framtida. Det er en tilværelse som er totalt forandret etter de tre minuttene, 28 sekundene og 32 hundredelene i den japanske hovedstaden.

Det er tida Jakob Ingebrigtsen brukte på å gå fra å være en ung mann med ekstremt potensial til å bli verdens beste mellomdistanseløper.

Lurer han på hvordan den tilværelsen vil bli kan han spørre Karsten Warholm.

Her kan du lese flere kommentarer av MortenP

FØR I VERDEN, da Jakob var det som smakte best, var idrett en hobby. Knut «Kupper’n» Johannesen, en legendarisk vinterolympier, var en av datidens helter. Han gikk på skøyter for moro skyld.

Da «Kupper’n» kom hjem med OL-gull fra Squaw Valley i USA 1960, vunnet på den legendariske 10 000 meter rekorden 15.46.6, måtte han på jobben dagen etter.

Fem og et halvt år senere, etter mange nye triumfer og idrettskonge-status i Norge, åpnet han bensinstasjon på Bøler i Oslo.

JAKOB INGEBRIGTSEN SKAL også på jobben i dag. Han må jo røre på seg. Det neste løpet er en uke unna. Mellomdistanseløping er ingen hobby.

Men om fem år skal ikke Jakob Ingebrigtsen åpne bensinstasjon i Sandnes, og det har ingenting med det grønne skiftet å gjøre.

Framtida ble sikret med OL-gullet i Tokyo.

Sånn er det å gå på jobben som verdens beste i en idrett med globalt nedslagsfelt.

JAKOB INGEBRIGTSEN VET det. Det er derfor han sa at livet hans ble totalt forandret med OL-gullet. Målet han satt seg som 11-åring er nådd. Nå er målet å finne nye.

Les mer fra Norsk debatt her

«Kupper’n» fikset det, vant sin andre VM-tittel (1964), men størst av alt er likevel gullet på 5000 meter i de påfølgende vinterlekene, Innsbruck 1964.

Til neste år er det for øvrig VM i friidrett.

Når Paris-OL står på kalenderen i 2024, er mitt tips at Jacob Ingebrigtsen løper hjem et nytt 5000 meter gull til Norge.

Kommentarer til denne saken