Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Jan Petter Sissener skriver i Nettavisen om Stortingslønn. Det er imponerende hvor lite en viktig næringslivsleder vet, kan og forstår om politikk.
Det er ikke rart at konsulentbransjen gjør det godt. Man kan selge råd om forhold som er ungdomsskolepensum, og tjene gode penger på det. Sisseners innlegg viser hvorfor det er slik. Han formidler sin egen uvitenhet og sine egne fordommer mot politikere og politikk.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Slett ikke bare «broilere»
Han skriver at «… vi (har) fått en elite av profesjonelle politikere som i stadig mindre grad har erfaring fra andre deler av samfunnet. Mange starter som broilere i ungdomspartiene allerede i tenårene.»
Det er ikke et nytt fenomen at folk starter i politikken som unge, og ender opp i svært viktige folkevalgte verv. Jeg kan nevne et par eksempler: Kåre Willoch og Einar Gerhardsen. Tror mange er glade for at de opparbeidet seg erfaring og etter hvert fikk inneha landets viktigste, folkevalgte verv.
Men dagens Storting er en salig blanding av folk med ulik bakgrunn og erfaring. Det er slett ikke bare «broilere» der. Det er bare å gå inn på Stortingets sider og sjekke selv.
Konkurransen om å sitte på Stortinget er stor
Han beskriver en virkelighet som ikke finnes, en ungdomspolitiker som kommer inn på Stortinget, aldri tar ordet, ikke møter opp og blir sittende i posisjonen sin til vedkommende går av med pensjon. Slike folk er svært sjeldne på Stortinget, og de mister vervet.
Les også: Topp-politikerne trenger mistillitsreform når selv justisministeren har trikset med skatt
Konkurransen om å sitte på Stortinget er stor. Gjør du en dårlig jobb blir du kastet av partiet ditt. Hvis Sissener virkelig mener at man kan sitte et helt yrkesliv på Stortinget uten å ta ordet og uten å møte opp, bør han lett kunne finne ett eksempel fra de siste 50 årene som underbygger påstanden hans. Jeg tror ikke han er i stand til å finne noen.
Han hevder at «å være stortingspolitiker har altså for mange blitt et livslangt yrke». Dette gjelder de aller færreste. Noen få sitter lenge. Erna Solberg er en av dem. Men de aller fleste sitter mye kortere. Konkurransen om vervet er hard. Jobben er slett ikke like attraktiv som mange tror. Mange gir seg selv, slik Torbjørn Røe Isaksen nettopp gjorde. Andre taper kampen i eget parti om nominasjonen. Atter andre mister plassen i valget.
Helt vanlig bakgrunn fra helt vanlig arbeid
Han påstår at mange av representantene har liten eller ingen erfaring fra arbeidslivet. Igjen bør han sjekke informasjonen om hver enkelt representant på Stortinget.
Noen av dem har den bakgrunnen han tydeligvis misliker sterkt - langtidserfaring fra ulike politiske verv. Men langt flere har helt vanlig bakgrunn fra helt vanlig arbeid av ulikt slag.
Han har rett i at det er for få med bakgrunn fra næringslivet. Det tror jeg skyldes at det er svært krevende å ta fire år i politikken, og deretter komme tilbake til en karriere i næringslivet. Det kan også skyldes at ledere i næringslivet, som Sissener selv, har fordommer mot hva det vil si å sitte på Stortinget. Da jeg selv var aktiv i politikken forsøkte jeg å finne næringslivsledere som ville stille opp – de aller fleste takket nei.
Lite gjennomtenkt
Han foreslår en ordning hvor man skal få godtgjøring etter hva man hadde i inntekt før man kom inn på Stortinget. Det forslaget er utrolig lite gjennomtenkt. Det vil gi enorme lønnsforskjeller på Stortinget.
En representant kan ha enorm makt, men nesten ingen lønn. Det er en ordning som kan oppmuntre til korrupsjon. I motsetning til hva Sissener synes å tro er det svært lite korrupsjon i norsk politikk. Slik bør det fortsette å være.
Les også: Vi ser konturene av en svak leder
Opparbeider kompetanse over tid
Sissener er helt sikkert opptatt av at lederne i selskapene han skal investere i skal være kompetente, flinke folk. De skal gjerne ha erfaring og resultater å vise til. Men han fremstiller det som et problem at folk opparbeider seg kompetanse over tid.
Den som er med i et parti gjennomgår både en formell og uformell opplæring i politikk. Den som sitter i folkevalgte verv opparbeider seg over tid erfaring som gjør vedkommende flinkere til å utforme, og å få gjennomslag for, gode forslag.
Det er viktig at våre folkevalgte kan alt dette, for ellers ville de være fullstendig prisgitt byråkratene. Og det vil vi jo ikke - da hadde ikke demokratiet fungert.
Politikere er som folk flest
I det siste er det dessverre kommet mange eksempler på at noen av våre politikere ikke er tilliten verdig. Noen menn har oppført seg dårlig mot kvinner. Noen har tøyd ordninger for reisegodtgjørelse og bolig. Andre har begått regelbrudd.
Det viser at politikere er som folk flest: De fleste er bra folk, noen få bryter lover og regler. Felles for dem som tråkker over, er at de blir tatt rimelig hardt. Påtalemyndigheten reiser tiltale mot dem de mener har brutt loven, og noen er blitt dømt til fengsel. De mister vervene sine. Det er bra, for vi skal forvente mer av våre folkevalgte enn av andre. Det viser at systemet vårt fungerer.
Men det betyr ikke at hele Stortinget er sammensatt av broilere som knapt møter opp, ikke tar ordet og bare håver inn feite lønninger og lever i gratis bolig. Vi er velsignet med verdens kanskje best fungerende demokrati. Og det skyldes at de aller fleste av dem vi har valgt inn i folkevalgte verv er skikkelige, hardtarbeidende, pliktoppfyllende og flinke folk. Uavhengig av hvilket parti de representerer.