Dette er magen min.

Den har det ikke helt greit.

Livmora har det ikke helt greit.

Tarmen har det ikke helt greit. Blæra har det ikke helt greit. I over åtte år har smertene kommet og gått. Nå er de konstante.

Hver dag, hele dagen.

Knivstikk. Grus. Svie. Dunking. Krampe. Brann. Smerten fyller magen, fyller kroppen, fyller tankene. Smertestrålene går bak i korsryggen, ned til underlivet, nedover beina, ut i fotsålene.

Kroppen føles stiv, anspent, sliten. Hodet føles tungt.

I åtte år besøkte jeg mer enn 15 leger, kirurger og spesialister. Ikke én eneste av dem nevnte adenomyose eller endometriose når jeg kom til dem med mine magesmerter.

Adenomyose rammer en av fem kvinner. Endometriose rammer en av ti.

En av fem. En av ti.

Nå vet jeg at jeg dessverre er en del av begge statistikkene.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

For å komme frem til dette svaret, måtte jeg først selv oppdage at symptomene mine, overraskende for nok, stemte med de som Endometrioseforeningen Norge bruker for å beskrive adenomyose (adeno) og endometriose (endo).

Ved både adeno og endo vokser livmorslimhinne-lignende kjertelvev på steder det ikke skal vokse – ved adeno inni livmorveggen, ved endo på ulike steder utenfor livmora.

Men jeg har aldri klart å knytte smertene eller plagene mine til verken livmor eller menssyklus. Jeg har aldri hatt ekstreme mensblødninger, og aldri ekstreme plutselige smerteanfall når jeg har fått mensen – symptomer mange knytter til endo og adeno.

I stedet har jeg hatt masse forskjellige vondter og plager, fra svært kraftige til mer diffuse, i hele mage-rygg- regionen, og nedover, og til alle slags tider. Og i likhet med legene, trodde jeg tarmen og blæra hadde skylda. Men ingen av testene påviste noe som helst.

Jeg prøvde å kutte ut hundrevis av matvarer

Jeg har prøvd utallige dietter og kostholdsregimer, ført kostholdsdagbok på oppfordring fra fastlegen, kutta ut hundrevis av matvarer og introdusert dem igjen.

Smertene bare fortsatte.

Både gastrokirurger, urologer og gynekologer har undersøkt meg. Jeg har hatt kameraer og andre dingser inni både spiserør, urinrør, tykktarm, tynntarm og livmor.

Jeg har tatt to MR og mange innvendige ultralyder. Jeg har til og med svelget en liten kapsel med et kamera inni, som gikk gjennom hele fordøyelsessystemet mens det sendte bilder til sykehuset.

Samtidig var magen ennå full av svie, brann, stikking, dunking, kramper.

Jeg har tatt massevis av tester for urinveisinfeksjon (UVI), men alle var negative. Flere ganger ble jeg satt på antibiotika likevel, bare fordi symptomene stemte så bra. For noen år tilbake fikk jeg diagnosen irritabel tarmsyndrom (IBS).

Les også: Vi er nødt til å ta kunnskap om prevensjon på alvor

Adenomyose og endometriose innebærer ikke bare å ha «smertefull menstruasjon», slik jeg ofte ser det beskrevet. Ja, mange med endo og adeno har smertefull menstruasjon, men disse sykdommene er inflammatoriske sykdommer som påvirker hele kroppen, inkludert fordøyelsessystemet, urinveiene og nervesystemet.

Ikke før jeg selv nevnte ordet endometriose for min nye fastlege her i Vesterålen, begynte prosessen med å undersøke dette. Men bare dét har tatt snart halvannet år.

Jeg har snart vært sykemeldt i ni måneder. Ennå er jeg ikke utreda på ordentlig.

Jeg har verken tid eller ork til mer prøving og feiling

Men MR-bildene fra lille julaften i fjor viste tegn til adenomyose. Og da jeg sendte de samme bildene til en spesialisert endometrioseklinikk i utlandet, kunne de se både adenomyose og endometriose. Heldigvis ikke veldig mye, men på flere steder.

Det er én av flere grunner til at jeg sist søndag måtte reise utenlands for å opereres, på samme klinikk.

Jeg er 35 år, og jeg har verken tid eller ork til mer prøving og feiling.

Jeg er ikke rik, og har hele livet hatt tillit til det norske helsevesenet. Likevel velger jeg altså å satse sparepengene mine på at en klinikk i utlandet kan gi meg bedre hjelp enn jeg kan få her hjemme.

Jeg må understreke at jeg i alle disse årene har følt meg tatt på alvor av alle menneskene jeg har møtt i helsevesenet, og jeg er glad for at alt det andre de har undersøkt meg for, nå er utelukka. Jeg har også hatt tillit til at hver og en av dem har gjort sitt beste for å hjelpe meg, ut ifra de forutsetningene de har hatt.

Men jeg har fortsatt vondt. Og det har også hundretusenvis andre.

Jeg nevner det igjen. En av fem. Fem av ti.

Problemet er vel kanskje det, at forutsetningene legene har hatt ikke har vært særlig gode.

Når så mange profesjonelle mennesker, over så mange år, ikke engang klarer å bevege seg inn på tanken om at mine langvarige magesmerter kanskje kunne være adenomyose eller endometriose – da er det noe større som har svikta, enn alle de enkeltmenneskene.

Rammer en halv million norske kvinner

Jeg kunne skjønt det om det var en sjelden tilstand jeg hadde. Men nei, disse sykdommene rammer til sammen en halv million norske kvinner.

En av fem har adeno. En av ti har endo.

Opplevelsen min er dessverre heller ikke blant de sjeldne. Langt ifra.

De siste månedene har jeg lest om altfor mange andre kvinner som ikke får (god nok) hjelp for sin adeno eller endo. Det er også store geografiske forskjeller når det kommer til hvilken behandling kvinner med endometriose får, viser en nylig kartlegging fra Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering.

I gjennomsnitt tar det sju år å stille diagnosen endometriose.

Jeg nevner det enda en gang: En av fem, og en av ti. En halv million kvinner, bare i Norge.

Les også: Knask Paracet og bit tennene sammen, kvinne

Sånn kan vi ikke ha det. Det kan ikke ta så lang tid å stille så vanlige diagnoser.

I dag kreves riktignok kirurgiske inngrep for å stille begge disse diagnosene med 100 prosent sikkerhet, og det anbefales å starte med hormonpreparater først, for å se an om det virker. For dem med adenomyose, er eneste måte å vite det helt sikkert, å rett og slett operere ut hele livmora – såkalt hysterektomi.

Tusenvis av kvinner risikerer feilbehandling

Likevel, uten en diagnose risikerer tusenvis av kvinner feilbehandling, symptomforverring, sterkere smerter, sykemelding, sammenvokste organer, infertilitet og uførhet. Sånn kan vi ikke ha det.

For meg var det overveldende å lese det svart på hvitt, først «adenomyose», så «endometriose». Tårene kom umiddelbart, og har kommet mange ganger siden.

Med de to ordene hadde jeg plutselig ikke «bare» magesmerter, men også to sykdommer som vil være med meg til jeg blir gammel. Samtidig var det en lettelse å vite.

Hadde jeg visst det før, hadde jeg fått riktig behandling før, og hadde kanskje sluppet å leve med like mye smerter de siste årene.

Jeg er så glad for at så mange har delt erfaringer om livet med disse sykdommene og hva det kan innebære. Det var sånn jeg først ble oppmerksom nok til å lese mer om dem, og forsto at det kunne være forklaringa.

Har du eller noen du kjenner magesmerter, enten i takt eller utakt med menssyklusen? Kraftige menskramper, fordøyelsessmerter, urinveisplager, samleiesmerter, andre magesmerter, underlivssmerter, ryggsmerter, eller kanskje alle?

Sjekk det! Det kan være adenomyose eller endometriose.