Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Det var erfaringer fra turnustjenesten, ved Heistad legekontor i 1986, som var avgjørende for jeg valgte å bli allmennlege i Porsgrunn. Jeg syntes at faget var spennende, variert og utfordrende. Kontakten med pasientene over tid var meningsfull.
Jeg har i hele min karriere framsnakket faget vårt og gjort mitt for å rekruttere unge leger. Jeg har vært fornøyd med Fastlegeordningen, slik den var tenkt. Tross økende utfordringer har jeg lenge vært optimist og tenkt at man lar ikke en så god og populær ordning forvitre. Der tok jeg feil og nå er jeg sint og skuffet.
Legeforeningen har ikke vært der for fastlegene. Jeg kan ikke forstå hvordan Legeforeningen kunne akseptere at trepartssamarbeidet med stat og kommune lå brakk i årevis. Hvordan kan ansvarlige helseministre og Helsedepartementet forsvare at en ordning som står for 90 prosent av pasientbehandlingen blir ignorert og tilsidesatt i 19 år?
Hvorfor har vår kommune, som har et sørge for ansvar, ikke vært på banen for lenge siden? Vi visste at det kom til å bli problemer. Hvorfor vente til vi fikk kniven på strupen, som nå.
I 2001 ble jeg såkalt «fastlege», hele befolkningen skulle få en fast lege. Kommunen fikk et «sørge for» ansvar for legetjenesten. Legene i Porgrunn kommune var enige om å «dele» likt. Det betydde lister på 1540 personer per lege, dette ble i 2001 regnet som full praksis. Det har nå gått 20 år. I flere år gikk det greit. Utfordringene vi møtte i praksis klarte vi å løse på en forsvarlig måte. Etter hvert, spesielt siste ti år, har vi i økende grad mistet styringsmulighetene i egen praksis.
Arbeidsoppgavene har i økende grad tatt styring på våre liv både i arbeid og fritid. Da samhandlingsreformen ble vedtatt i 2009, startet en grenseløs og ukontrollert oppgave: Overføring fra sykehus til kommunen og fastlegene. Kommunehelsetjenesten med fastlegene har knapt fått tilført nye ressurser gjennom 20 år. Det sier seg selv at at når ansvarlige myndigheter ikke sørger for at det er en rimelig balanse mellom oppgaver og ressurser, vil ordningen bryte sammen.
Det har ikke vært mangel på advarsler og opprop gjennom mange år. HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) og helseminister Høie, som har hatt ansvaret siste åtte årene, har ikke vist noen interesse for å «redde» fastlegeordningen. Kommune etter kommune har meldt om økende og vedvarende fastlegemangel. I syv år gjorde Høie intet, siste året kom han opp med en «Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024». Etter ett år har den hatt null effekt på krisen, helt som forventet.
Tiltakene har ikke på noen måte demmet opp for at fastleger slutter, eller stimulert til rekruttering. Høyre og Høie vil bli husket som den regjeringen og ministeren, som med viten og vilje, har latt krisen eskalere. Fastlegene har på grunn av arbeidsmengde frivillig redusert sine lister, det vil si driftsgrunnlaget. Nå er snittet nær 1000 pasienter på listene, flere har sett seg nødt til å redusere ytterligere til 800-900.
I Porsgrunn er det nå ingen åpne lister blant 39 fastleger. Det betyr at hvis du flytter til Porsgrunn nå, får du ikke fastlege i kommunen, noe du har rett på.
Flere hjemler er nå ledige og det er ingen som søker ved utlysning. Man kan håpe på at regjeringsskifte skal hjelpe, men som vi vet er det lett å love i opposisjon.
Jeg er avventende, uansett vil det ikke skje noe raskt. Derfor er det tvingende nødvendig at Porsgrunn kommune tar grep omgående, kraftfullt og målrettet. Ellers er jeg redd for at den negative utviklingen blir selvforsterkende. Vi har ikke noe valg. Kommunen vil trenge fastlegen i økende grad fremover.
Sørg for å ta de grepene som er nødvendig for å få unge leger inn i fastlegekorpset.
Kai Heier, fastlege Heistad legekontor