Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Jeg møter stadig folk som føler de ikke blir tatt på alvor fordi de «bare» er en barne – og ungdomsarbeider. Og jeg er sikker på at dette er noe flere yrkesgrupper med fagbrev kjenner på.
De føler seg ikke like viktige i jobben sin fordi de «bare» har et fagbrevet framfor en bachelor. Jeg har kjent på dette selv, men har istedenfor valgt å stå opp for meg selv og andre, som med stolthet kan bære tittelen barne- og ungdomsarbeider.
Vi har tross alt gått skole og jobbet flere år for å kunne gjøre jobben vår på best mulig måte, vi og.
Klikk her for å abonnere på Norsk debatt sitt nyhetsbrev
Vi har lært oss og se barn og ungdom med andre øyne og forbi det som handler om faglige prestasjoner. Vi er ører som lytter og vi har mulighet til å plukke opp signaler som er viktige. Vi kan strekke oss litt lengre og gjøre det lille ekstra i hverdagen selv om det kanskje ikke er «etter boka». Vi er en trygghet i en hverdag og et samfunn som ofte stiller høye krav. Vi kommer tett på enkelt mennesket.
Vi er ikke mer eller mindre viktig i skolesystemet, men dersom samarbeidet mellom alle yrkesgruppene fungerer og alle føler seg sett og hørt – vil det helhetlig komme barn og unge til gode og det kan være nøkkelen til å oppfylle kravene i dagens samfunn.
Så jovisst, er jeg stolt over at jeg kan kalle meg «bare» en barne- og ungdomsarbeider.