Gå til sidens hovedinnhold

«Jeg er ikke en sånn person», sa hver av de som forgrep seg på meg

Samtykke er sexy og ansvaret er ditt, skriver debattforfatteren.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Det er ingen tvil om at Norge må utarbeide en samtykkelov.

Det virker som motstandere av dette er bekymret for at dette skal medføre tiltaler og domfellelser over en lav sko. Det tviler jeg på.

En samtykkelov kan være med på å gi et annet fokus i slike saker, fordi det på en tydeligere måte vil vise at man ikke er seksuelt tilgjengelig til man gir et verbalt nei, men at man faktisk kun er seksuelt tilgjengelig når man har gitt et uttrykkelig og frivillig samtykke.

Så håper jeg at en slik lov vil medføre flere anmeldelser og at færre saker henlegges.

Eksempelvis har dette vært en effekt etter innføring av samtykkelov i Sverige i 2018.

Klikk her for å abonnere på Norsk debatt sitt nyhetsbrev

Alle trenger et så spesifikt lovverk

I noen debatter ser det ut til at enkelte tror at en samtykkelov vil være både uhensiktsmessig og unødvendig, blant annet fordi de mener det vil være umulig å bevise om et samtykke er gitt eller ikke.

Nå er det slik at saker vedrørende seksuelle overgrep ofte allerede er ord mot ord. Derfor vil troverdighetsprinsippet, sammen med at retten har funnet objektiv gjerningsbeskrivelse og straffeskyld utover enhver rimelig og fornuftig tvil, fortsatt være gjeldende.

«Jeg er ikke en sånn person», sa hver av de som forgrep seg på meg. En i 2018 og en annen i 2019.


Det er en tilsynelatende vanlig oppfatning i samfunnet at de som begår overgrep er (p)syke mennesker, nesten en egen rase. I kommentarfelt har jeg sett folk mene at kun de uten evne til å sette seg i den andres sted kognitivt eller emosjonelt, vil trenge et så spesifikt lovverk.

Dette bygger opp under denne oppfatningen.

En slik holdning kan begrense folks evne til å forstå og ta innover seg hvem som faktisk kan begå overgrep, nemlig folk flest. Akkurat som de to som forgrep seg på meg.

Denne holdningen vanskeliggjør også overgripers mulighetsrom til å ansvarliggjøre seg selv. Akkurat det er uansett ganske utfordrende, tabubelagt og stigmatiserende, noe jeg har forståelse for. Derfor er en samtykkelov for alle. Alle trenger et så spesifikt lovverk.

En samtykkelov vil kunne bidra i flere ledd

Etter at jeg ble utsatt for overgrep fikk jeg først og fremst god støtte. Likevel møtte jeg på enkelte provoserende utsagn, som i beste fall vitnet om uvitenhet.

«Du sendte visse signaler ved å invitere han hjem», «Skal man liksom skrive en kontrakt hver gang man skal ha sex? Det er turn off» og «Jeg syntes synd på NN for det du har dratt ham igjennom ved å anmelde. Dere hadde jo datet en stund og hatt sex før, dessuten ville du i starten».

At jeg ikke hadde gitt samtykke, så ut til å spille en mindre rolle i tilbakemeldingene.

Les også: Jeg lot en date sove over hos meg. Han var i utgangspunktet en hyggelig fyr

Poenget mitt er: I tillegg til en positiv virkning juridisk sett, vil en samtykkelov kunne være mer normgivende enn dagens lovverk. Det vil tydeliggjøre hvor grensene går samt kunne bidra til en generell holdningsendring i samfunnet.

Og forresten, dersom du skulle være i tvil: At noen har vært i en intim situasjon med deg tidligere, betyr ikke at vedkommende skylder deg å være det igjen. Enhver person kan trekke sitt samtykke på et hvilket som helst tidspunkt, uansett hvilken relasjon dere har.

Under et av avhørene ble jeg ikke kun spurt om jeg hadde sagt nei, noe jeg gjorde fire-fem ganger. Jeg ble også bedt om å gjengi hvordan jeg hadde sagt nei, med volum, intensitet og tonefall.

Da jeg senere hadde dokumentgjennomgang og leste avhøret til den da mistenkte, var han kun blitt spurt, vedrørende samtykke, om han fikk med seg at jeg sa nei.

Det kan være at en samtykkelov ikke hadde endret utfallet av saken, som var henleggelse etter 1,5 år. Imidlertid ville jeg følt meg langt tryggere og muligens mer hørt.

En samtykkelov kunne bidratt til at fokuset i etterforskning ble endret fra min atferd og hvordan jeg uttrykte at jeg ikke gav samtykke, til fokus på hvordan han som begikk overgrepet forsikret seg om at samtykke var innhentet.

Å sørge for at du har samtykke er «hot»

Det er viktig å nevne at fravær av verbalt nei, ikke er det samme som ja. En del av ansvaret du har i intime situasjoner, er også å være var på nonverbale signaler fra den/de du er intim med.

Både de tydelige og de mer subtile. Høres eller virker personen nølende ut på noe vis? Er personen unnvikende i kroppsspråket, eksempelvis ved å vri/snu seg unna eller skubbe deg bort? Virker personen lite engasjert?

Da stopper du og spør og respekterer svaret du får. Er du fortsatt usikker etter å ha spurt, spør igjen eller bare stopp med det du gjør.

Det hele er ikke vanskelig. Å sørge for at du har samtykke er «hot».

Et illustrerende og konkret eksempel fra eget liv, var da en jeg var intim med stoppet opp en brøkdel av et sekund og eksplisitt spurte om jeg var sikker på at jeg ville. Det spørsmålet var slett ikke avtennende, tvert i mot.

Les mer fra Norsk debatt her

Det viste meg at han var bevisst sitt ansvar og at han tenkte på mitt ve og vel, og ikke ville ta sjansen på å utsette meg for noe som kan være svært ødeleggende.

Summa summarum: Å vite at den du er intim med virkelig har lyst og deltar frivillig er alfa og omega.

Samtykke er sexy og ansvaret er ditt.