Selv om påsken straks er over, går debatten om helligdager for fullt.

Etter at Danmarks regjering foreslo å fjerne andre bededag for å spare inn tre milliarder danske kroner – og mottok haglende kritikk – har diskusjonen også gjenoppstått fra de døde her i Norge etter å ha ligget begravet siden Bondevik-regjeringen foreslo å fjerne Kristi Himmelfartsdag i 1998.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Blant annet har vi i Unge Venstre foreslått å avskaffe samtlige av de kristne helligdagene, og heller innføre en såkalt røddagskonto. Det innebærer å la folk bestemme selv hvilke dager som er røde for dem, og dermed også når de vil ta ut fri.

Møtt stor motstand

Det handler om at de offentlige helligdagene ikke skal basere seg på én religion som mange ikke har noe forhold til. Ikke minst er det en anerkjennelse av at det finnes forskjellige oppfatninger om hvilke dager som er hellige i vårt mangfoldige og flerreligiøse samfunn.

Forslaget har, ikke veldig overraskende, møtt stor motstand.

KrFU mener det vil «støvsuge den kristne kulturarven». Kjell Werner, kommentator i Dagsavisen, påpeker at de røde dagene har blitt kjempet frem over tid, og bør forbli hellige i dobbelt forstand. Selv Senterparti-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum så seg nødt til å kommentere forslaget, og fastslo at det var uaktuelt for regjeringen å fjerne noen av helligdagene – som tross alt «binder oss sammen som samfunn».

Les også: Jeg skal ikke gi meg ut på noen forklaring, for nå blir det litt for surrealistisk?

Det er lett å få inntrykk av at vi i Unge Venstre ikke forstår verdien av den kristne kulturarven og hvilken påvirkning den har på det norske samfunnet. Som liberalere er vi tilsynelatende utpregede individualister, og allergiske for alt som har med fellesskap å gjøre.

Som personlig kristen kan jeg imidlertid avkrefte den påstanden.

Kulturarven består av mer enn helligdager

Frihet forutsetter selvsagt fellesskap, og vår historie – og dermed vår kristne kulturarv - er en viktig fortelling om hvordan samfunnet vårt er bygd opp. Den er ikke kun museal, men forklarer på et vis hvordan vi lever våre liv i dag.

Det er derfor ingen som benekter at hverken den kristne kulturarven eller det norske fellesskapet er viktig.

Spørsmålet er derimot hvorvidt den er betinget av at vi har noen felles offentlige fridager.

Jeg tror nemlig den kristne kulturarven består av langt mer enn kun noen offentlige helligdager. Mer enn lover, regelverk og offentlige reguleringer, handler den om hvilke verdier og normer som er styrende for hvordan vi lever våre liv og behandler hverandre.

Den handler om verdier som nestekjærlighet, solidaritet og ydmykhet.

Les også: Jesus ble kansellert

Jeg tror derfor at den kristne kulturarven står sterkt – og fremdeles vil bestå dersom man fjerner de kristne helligdagene.

Flertallet av den norske befolkningen vil nok uansett fortsette å ta ut fri under de kristne høytidene - som i jula og påsken - nettopp fordi det er en såpass sterk tradisjon.

Det betyr imidlertid ikke at vi skal hindre mindretallet å jobbe de dagene eller la dem ta fri andre dager. Staten bør nemlig ikke avgjøre hvilke dager som er hellige. Det er derimot dypt personlig, og skal være opp til hvert enkelt individ.

La folk bestemme når de vil ta fri

Det er derfor fullt mulig å forene den kristne kulturarven og det norske fellesskapet, med en livssynsnøytral stat. Men istedenfor å tviholde på ting slik de er, bør politikken endre seg i tråd med samfunnsutviklingen.

Les også: Påsken er full av mytiske fortellinger. Det mest avslørende er at ikke noe av dette stemmer

Når befolkningen blir stadig mangfoldig og flerreligiøs, må vi ta innover oss at flere av dagens strukturer kanskje ikke oppleves som inkluderende.

Derfor bør vi avskaffe de kristne helligdagene, og heller la folk bestemme selv når de vil ta ut fri. Den kristne kulturarven vil neppe forsvinne av den grunn.