Gå til sidens hovedinnhold

Jeg er stolt over å være «svartskalle» i Norge!

Så nei, Sylvi Listhaug, jeg reiser ikke hjem!

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Det er tungt og provoserende å lese kommentarfelt når profilerte politikere bedriver hatretorikk, som kun resulterer i splittelse og mer polarisering i vårt multikulturelle samfunn.

Det er enkelt for Sylvi å be flyktninger reise hjem, når hun ikke har anelse om hva det innebærer å etablere seg i et nytt land – og deretter «reise hjem».

Uønskede gjester i eget land

Ofte blir vi omtalt i kommentarfeltet og bak lukkede dører som «svartskaller», hvor vi med mørkere hud og hårfarge blir fremstilt som uønskede gjester, til tross for vårt norske pass som sier at vi er norske.

Les også: Det gjør rett og slett jævlig vondt

Men vet du hva Sylvi, jeg er stolt over å være en svartskalle!

Jeg er stolt over å snakke annerledes, og ofte i et toneleie som får en høytidelig Frp-er til å lure på om jeg skal rope Allahu Akbar i neste setning, for så å sprenge meg i fire deler - som mitt eget land har blitt delt inn i - og som er årsaken til min tilstedeværelse i Norge.

Jeg er stolt av det jeg har lært om respekt

Jeg stolt over den fargerike kulturen vi har tatt med oss, og som de fleste nyter og spiser av daglig. Jeg er stolt over at jeg har gaffelen i høyre hånd, fordi maten da er velsignet.

Jeg er stolt over å se mangfoldet og multikulturalismen der den finnes, og ja, jeg synes det er utrolig vakkert med jenter i sjal såvel som uten, slik du kan gå i bikini uten at noen diskriminerer deg for det.

Les også: Høyesterett mener det er greit å lyve på jobbintervju

Jeg er stolt over at jeg husker mitt morsmål og snakker det flytende etter 23 år i Norge, enda jeg ikke kan lese og skrive det.

Jeg er evig takknemlig for alt jeg har lært fra min kultur om respekt: respekt for eldre, respekt i forsamlinger og respekt for deg som et selvstendig individ.

Jeg er stolt over at jeg tror og tenker annerledes enn min nabo, som skriker «reis tilbake der du kommer fra» fordi jeg har klart å tilfeldigvis krenke 50 centimeter av hans tomt i det jeg skal ut av bilen og hjelpe ungen som ikke klarte å ta på beltet selv, ungen som ikke forstår hvorfor den mannen roper og viser langfingeren fra vinduet.


Nei, Sylvi, jeg reiser ikke hjem

Jeg er stolt over å fortelle min sønn «du er født her, men du er halvt kurder og halvt pakistaner».

Jeg er stolt over at han har tre flagg på sitt rom, flagg som symboliserer det han identifiserer seg som.

Så nei Sylvi, jeg reiser ikke hjem.

Det er deilig å være «svartskalle» i Norge når jeg utenfor butikken må fortelle ungen at mannen som bannet og skjelte oss ut gjorde dette på bakgrunn av hud- og hårfarge, og ikke fordi det er ulovlig for barn å ta plass ved godteridisken.

Hvor lenge skal vi føle oss til bry?

For det er realiteten vi oftere opplever i 2021, dessverre. På lik linje som man tror på nissen, tror man at det ikke finnes rasisme og fordommer hos altfor mange i Norge!

Hvor lenge skal vi innvandrere og flyktninger føle oss til bry? Vi har fått norsk pass, jobber, betaler skatt, men vi blir behandlet som uønskede gjester fremdeles.

Les flere meninger fra Norsk debatt

Nei Sylvi, jeg reiser ikke hjem, og jeg skal fortsette å være stolt over å spise nan istedenfor brødskiver til lunsj.

Jeg er stolt over å si InshaAllah når man forventer utakknemlighet, selv under et stivt møte med hvite menn som pusher 50. Jeg er stolt over å bli flau når noen av mine bortskjemte venner flasher med mye foran de med for lite.

Jeg er - viktigst av alt - stolt over at min bror, som har doktorgrad, blir flau hver gang noen påpeker hans respekterte stilling i en bli-kjent-samtale, fordi han har lært seg og blitt oppdratt til at vi alle er like mye verdt; svartskalle, fattig, rik eller ei.

Kommentarer til denne saken