Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Denne uka var det markering for iranske kvinner overalt i verden. Filmstjerner, kjente musikere verden over har vist solidaritet. Folk har demonstrert i de store byene i verden og i Norge.
Over 50. 000 har demonstrert i Toronto for Iranere. Protestene i Iran fortsetter til tross for at regimet slår hardt ned på demonstranter, arresterer dem og dreper dem.
De som blir arrestert risikerer tortur.
Ifølge Iran Human Rights, som overvåker menneskerettighetssituasjonen i landet har det vært over 100 drepte i Iran.
Mange av dem er unge kvinner og jenter på samme alder om Mahsa Amini – noen av dem yngre enn henne, drept på bestialsk vis.
Mahsa Amini ble arrestert av moralpolitiet i Iran i september og døde etter å ha blitt slått. Hennes tragiske død var det som måtte til for at hele verden endelig skulle få øynene opp for overgrepet mot iranske kvinner som har foregått i over 40 år.
Jeg var skolebarn i Iran da vi ble tvunget til å dekke oss til. Om vi ikke gjorde det, måtte vi bøte med livet.
Mina Bai
Norsk-iransk samfunnsdebattant og forfatter, med flyktningbakgrunn og utdannelse innen informatikk fra Universitetet i Oslo.
Hun bruker gjerne erfaringer fra sitt eget liv som kvinne i Iran og senere som innvandrerkvinne i Norge i sine kommentarer.
Bai er opptatt av kvinnefrigjøring fra kulturell, religiøs, tradisjonelt tyranni - og identitet og tilhørighet.
Vi måtte dekke håret og kroppen, beina og anklene. Jeg, som mange millioner iranske kvinner, led under tvang av dette tyranniet. Men hijabtvangen var bare et symbol på nye kvinnefiendtlige lover. Og senere nye menneskefiendtlige lover som også diskriminerte menn.
Videoene som vises fra Iran nå viser ikke bare unge kvinner og menn som demonstrerer med livet som innsats mot presteskapet.
De viser også unge skolejenter som streiker på skolen og roper «død over diktaturet».
De har tatt av seg de obligatoriske hijabene og veiver dem i været med sine små hender.
Jeg får tårer i øyene spesielt når jeg tenker på hva slags skjebne som venter på dem, når 16 og 17 åringer er blitt drept.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Disse skolejentene har ennå ikke rukket å bli kvinner engang, men de roper «Kvinne, liv, frihet». Slagordet til protestene. Kvinnene i Iran tar av seg det obligatoriske skjerfet og går langs store veier, de veiver hijabene i været, de brenner dem mens bilene tuter og mennene heier på dem.
Obligatorisk hijab er symbolet til regimet i Iran.
De unge jentene og mennene som demonstrerer roper: «ikke vær redd, slutt deg til oss». For folk er redde for å gå imot det brutale systemet i Iran med tomme hender.
De er redde for tortur, for å bli slått, for å bli fengslet eller dø.
En sanger som har sunget om drømmen om et normalt liv i Iran er nå arrestert. Hans video hadde 40 millioner besøkende på en dag. Sangen hans er blitt symbolet for motstand mot regimet.
En kjent skuespiller og en fotballstjerne er også blitt arrestert for å støtte protestene.
Nesten alle bloggere og aktivister er nå arrestert i Iran.
Denne uka gikk et video-klipp viralt på sosiale medier. Det viser en gruppe afghanske kvinner som gikk på gata og demonstrerte mens Taliban fyrte av løsskudd i været. Kvinnene ønsket å vise solidaritet med iranske kvinner, og kreve rettigheter for afghanske kvinner. Det var rørende.
Kanskje vi i likestillingslandet Norge kan dedikere fredsprisen til unge kvinner i Iran og Afghanistan i år.
Til de som med tomme hender kjemper for sine rettigheter.
Vi ga Nadia Moral nobelpris for sin kamp for Jezidi-kvinner, mot brutale ISIS i 2018. Vi ga Malala nobelpris i 2014 for å ha blitt skutt av Taliban på skolebussen.
Det er på tide å gi anerkjennelse til iranske jenter og kvinner som med tomme hender står imot islamistene i Iran. De har fortjent dette etter 40 års lidelse.
Etter 40 års kamp får de endelig internasjonal oppmerksomhet. De fortjener også internasjonal anerkjennelse. Bare en nobelpris kan sørge for det.
*Sangeren, Shervin Hajipur er nå løslatt mot kausjon. Teksten ble oppdatert kl 15.49.