Gå til sidens hovedinnhold

Jeg gråter. I fortvilelse over firmaet mitt som jeg har jobbet for i 30 år

Jeg er forbanna! Faktisk dritforbanna!

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

(Drammens Tidende)

Jeg lovte egentlig moren min på 79 år at jeg ikke skulle banne, men jeg har egentlig ikke lenger selvkontroll nok til å la være.

Jeg hater ordet «dugnad» like mye som de som ikke bidrar eller ikke deltar på den. «Bare litt til» minner meg om forhatte skiturer fra barndommen. Bare den bakketoppen, bare den svingen. Litt til, og litt til, og så er vi framme. På bakglatte ski og ull som stakk og klødde mot kroppen. Lua – som vi måtte ha på oss – stakk i panna og var altfor varm, og kvikklunsjen som vi ble lovet når vi kom fram, virket som en evighet unna. Sånn føler jeg det med korona også.

Les også: La oss brenne munnbind

Jeg reagerer med raseri når jeg ser folk i alle aldre – uansett hudfarge og hva det nå måtte være – gi blanke i smittevern, avstand, antall personer og eventer. Jeg eksploderer innvendig når jeg hører om ville fester i Hemsedal og fylla som gjør det så å si umulig å få rede på hvor ungdommene har vært og hvem de har vært sammen med. Fordi de ikke husker! Eller 100 folk som på død og liv må feste på Sognsvann og gi total blanke i at vi andre risikerer vår økonomi, hus, trygghet og jobb – på grunn av akkurat DEG?

Jeg er absolutt for retten til å uttrykke seg – men å samle seg på torget i Drammen akkurat nå? Og fått tillatelse til det! Hvorfor er det så sinnssykt viktig å mene noe om islamisering av Norge akkurat nå? Når næringslivet blør for folks helse, liv og framtid. Vi ligger radbrukket og klamrer oss fast i håpet om bedre tider snart. Veldig snart! Ellers finnes ikke bedriftene våre lenger.

Jeg håper du vet at jeg holder stengt for deg og på grunn av deg. Jeg holder stengt for at smitten ikke skal få et springbrett å hoppe på og spre seg enda mer. Jeg holder stengt fordi du ikke klarer å styre deg! For når du trosser reglene fordi du er lei eller tenker at du ikke blir smittet, så sørger du for at §5A gjør sitt til at vi i minst to uker til ikke kan gjøre jobbene våre.

Sorry mamma, for at jeg banna. Jeg styrte faktisk unna de verste ordene. Jeg hadde flere på lager. Men egentlig gråter jeg. I fortvilelse over firmaet mitt som jeg har jobbet for i 30 år. I fortvilelse over kundene våre. Og for usikkerheten som rår når lovnaden om neste sving og bakketopp er løgn og kvikklunsjen viser seg å være falske løfter.

Vi fikk ikke støtte i fjor. Kanskje ikke i år heller. Kvikklunsjen er åpenbart tiltenkt andre. De bakglatte skiene er tildelt meg. La disse to ukene være de siste. La oss få gjøre jobbene våre. Gi ditt bidrag ved å sørge for at avstand holdes, munnbind brukes og at fester får stå på vent.

Les mer fra Norsk debatt her

Og til dere som bestemmer at vi skal holde stengt og samtidig åpnet opp for en forsamling på Strømsø torg, ikke gi tillatelser til demonstrasjoner før alle kan mene hva de vil, på kloss hold og face to face. Da blir det en viss rettferdighet i galskapen om ikke noe annet.

Dette innlegget ble først publisert på Facebook og er gjengitt her med forfatterens tillatelse.