Vi ferier 8. mars i mange land. I mitt hjemland er det imidlertid straffbart å feire kvinnedagen.

Hvorfor hindres kvinnebevegelsen i mange land, som i Iran og andre land i Midtøsten?

Feministbevegelsen, som på 1900-tallet begynte i Europa og USA, kom også til Iran. Men for førti år siden tok det islamske regimet over staten. Etter det ble kvinnelige studenter, reformister, feminister, aktivister, journalister og jurister tatt av regimets militser. De ble satt i fengsel, torturert, voldtatt og henrettet.

Men kampen fortsetter. Og det er ikke bare kvinnenes kamp. Det er en kamp for demokratiet, med fokus på likestilling.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Kampen har pågått i 43 år, men feministene i Iran klarer ikke å få de samme rettighetene som sine søstre i Europa.

Hvorfor? Jo, på grunn av følgende faktorer.

Religion og kultur

Religion og kultur er vevet inn i hverandre og er en viktig hindring for likestilling i den tredje verden. I slike kulturer blir man akseptert som en god kvinne dersom man holder seg hjemme. Hvis en kvinne går imot idealet blir hun ikke godtatt, hverken i religionen eller kulturen.

Kampen mot religionsbaserte kulturer er spesielt vanskelig i små byer og landsbyer.

Kvinnerollen

Mange kvinner er redde for å si ordet «feminisme» og de har vanskelig for å forstå likestilling mellom menn og kvinner. De har aldri lært at de skal være likestilte med mannen. Denne angsten hindrer dem i å være aktive i samfunnet og kreve sin rett.

Disse kvinnene blir igjen en hindring for andre kvinnebevegelser. De har levd i et samfunn preget av en sterk religion som sier at de ikke er likestilte med mannen. Et samfunn der mannen er lederen. De er ubevisst imot likestilling og ser negativt på de som jobber for rettigheter, fordi det ikke stemmer overens med deres oppfatning av virkeligheten.

Hadde kvinnene lagt fortiden bak seg og frigjort seg fra kjønnsrollene, hadde det vært enklere for feministene å jobbe for endringer.

Dogmatisme

Dogmatisme baserer seg på at samfunnet må styres av menn. Videre skaper dogmatismen eierskap hos menn, som hindrer kvinnene å bevege seg mot likestilling. Mennene tegner en rød linje for kvinnene, og hver eneste kvinne som krysser den røde streken blir sett på som en kvinne uten moral. En som blir straffet, fordi hun potensielt kan «smitte» andre kvinner.

Dogmatismen bidrar til at menn straffer sine kvinner, søstre og døtre - som en helt normal og akseptert adferd.

Lovverket

En vesentlig forskjell på europeiske kvinnebevegelser og kvinnebevegelser i muslimske land er at kvinner i Europa ofte samarbeider med staten og får støtte. I mange muslimske land er det stor avstand mellom kvinnenes krav og staten. I de landene som baserer lovverket på religion har kvinners rettigheter blitt motarbeidet av staten. Ja, statlige lover i seg selv er i mot kvinner.

Alt fra ekteskap, skilsmisse, arv og økonomi baserer seg på at kvinner er annen rang. Systemet gir et feilaktig og fiendtlig bilde av feminisme. Gjennom aviser og media forsøker makthaverne å overbevise folk om at religiøse lover er riktig fordi de er gudommelige.

Som forfatteren Fatema Mernisi skriver i boken «Kvinner bak forheng»: «Muslimske kvinner har blitt dekket og lagt til side og har fått et objekt og passiv rolle. Hennes juridiske rettigheter ble satt til side og hennes identitet har blitt plassert i andre rang ved hjelp av loven, som er basert på islam. Kulturen som er preget av religion i så sterk grad har ikke plass for individualisme. Fordi religiøsleder mener at individualisme hindrer samfunnet»

Håp for fremtiden

Under den grønne bevegelsen i 2008 og i tiden etterpå har iranske kvinner blitt veldig aktive. De står på første rad av demonstrasjoner og stiller krav om kvinners rettigheter. Helt motsatt fra da de i 1979 sto stille og ikke stilte noen krav. De trodde rettighetene deres var trygge. Der tok de feil.

Les mer fra Norsk debatt

Nå roper kvinnene på demokratiet. Kvinnebevegelsen i Iran har blitt en bevegelse for forandringer, også i henhold til det juridiske og lovverket.

Nå hører vi også de samme kravene i Tunisia, Jordan, Afghanistan, Saudi Arabia og mange andre muslimske land. Dette gir håp for fremtiden. Og at vi en gang kan feire 8. mars i alle land. At lover er justert og basert på total likestilling for kvinner og mennesker - uansett kjønn og legning.

Gratulerer med dagen til alle kvinner, uansett landegrense.