Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
8. mars er den dagen i året vi er aller mest opptatt av hvordan det egentlig går med likelønnskampen. Hvor det blir av alle kvinnene som har dominert de høyere utdanningene i årevis, som fortsatt ikke synes i forholdsmessig bredde på næringslivstoppen. For ikke å glemme arbeidet mot ufrivillig deltid.
Og dette er kun noen eksempler her fra verdens tredje mest likestilte land. Så la oss bare være enige om at det for de fleste kvinner fortsatt er mulig å finne aktuelle paroler å gå solidarisk bak i 8. mars togene.
Men i år velger jeg å stille meg bak fanen «Vi må lære ungene våre at «jente» ikke = «hore» – NÅ!» . For den sjargongen tenåringene våre vokser opp med, hører faktisk ingen sted hjemme. Bortsett fra på YouTube, TikTok og i rap-kulturen, som nå er tilgjengelig 24/7 fra den dagen arvingen får egen mobiltelefon.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Det er til å rive seg i håret av når små jenter forsvarer at de blir kalt «horer», fordi det er helt vanlig. Ingen reagerer på det lenger. Det er helt på linje med pronomenet «hun», liksom.
For egen del blir jeg fortsatt sjokkert over gjengen av svært unge gutter som sitter på sidelinja, gjør obskøne bevegelser og roper ut fornærmelser om utseende, kropp og om sex. Jeg støtter så helhjertet treneren som tar på seg å gå bort til gjengen for å forsøke få slutt på drittkjeften. Men det løser neppe noe annet enn situasjonen der og da.
Hva gjør at smågutter tenker det er greit å bytte ut heiarop med seksuelle krenkelser? Hvordan havnet vi der at småjenter ikke engang løfter på øyenbrynet når de får tilsendt dickpics fra jevnaldrende? Er det ingen voksne hjemme?
Les også: Vi trenger fortsatt kvinnedagen
Dette gjelder forhåpentlig verken alle, eller er like utbredt alle steder. Men jeg hører og leser foreldre, barn og lærere fra fjern og nær fortelle om opplevelser som i sum ser ut som en utvikling. Jeg håper virkelig å ta feil! Men hvis ikke; hva gjør det med guttene og jentene som vokser opp med slik sexisme? Hvilke holdninger, handlinger og selvbilder tenker vi fremmes når sjargongen er slik i formative år?
Det kan vanskelig være positivt for likestillingen. Ei heller for grunnleggende verdier som respekt og menneskeverd. Men vi må innse at dette skjer på vår vakt.
Med egen mobiltelefon har ungene fri tilgang til en verden de ikke har noen forutsetninger for å forstå. Men etter 25 år med internett i baklommen bør vi voksne ha lært noe, og det må vi forsøke hjelpe ungene med også, så snart de er i stand til å stave «sex» i søkemotoren.
Som voksne kan vi, med mye godvilje, se at Cardi B egentlig bare er en smart forretningsdame som skamløst utnytter en kokko verden der kropp og sex selger. De unge ser bare kroppen, sexen og alle pengene. Som foreldre må vi vite at den ene oppklarende samtalen om bien og blomsten, den har tida og sosiale medier galoppert fra.
I dag må vi ha en løpende dialog om respekt, om folkeskikk, bildedeling, seksualitet og vennskap – blant annet. Og den må starte før vi liker å tenke det skulle være nødvendig. Fordi ungene er på disse kanalene hver dag, hele tida.
Internett har ingen aldersgrense. Men her trengs virkelig «barnevakt». Vi kan ikke sende ungene inn på gutterommet og ut i denne gale, gale verdenen helt alene, og bare håpe at det går seg til.