Kjell-Magne Rystad skrev nylig i et debattinnlegg at «klimaskrikingen» må roe seg ned, og at nesten ingen dør av klimaendringer. Enda.

Han skriver at det er overdriving å sammenlikne klimakatastrofen med «Ragnarok» eller «Armageddon». Takket være mattemagi klarer også Rystad å bagatellisere flomkatastrofen i Tyskland til å utgjøre knappe 70 euro per innbygger, som om det eksisterer et magisk Vipps-oppgjør alle spytter inn i hver gang noe går galt.

Rystad er alt for opphengt i ekstremvær som orkaner og flom, som om endring i klima kun fører til slike utfordringer. Han sier også at det er veldig få som rammes. Så hvor ille er da egentlig konsekvensene?

Drittlei

Det er ikke rart at folk er drittlei denne diskusjonen. Det er ikke rart at slike som meg knapt nok vet hvor en skal begynne med å forklare hvorfor folk er «hysteriske» eller «skrikende». For det virker som om det finnes svært mange Rystad-er der ute, som enten bevisst eller ubevisst unngår å ta inn over seg hva som faktisk er konsekvensene av klimaendringer.

Klikk her for å abonnere på Norsk debatt sitt nyhetsbrev

For det første er det å sammenlikne konsekvensene av klimaendringer med Covid-19 intellektuelt uærlig. Covid-19 er noe utenom det vanlige – en global pandemi som vi ikke kunne forutse, og som vi må forvente å forholde oss til i tiår framover. Klimaendringer har bokstavelig talt endret jordens globale økosystem, og det kan ta hundrevis av år før vi greier å leve med konsekvensene på en bærekraftig måte.

De farlige helseeffektene av klimaendringer begynner med utslippene som forårsaker dem. Svart karbon, metan og nitrogenoksider er kraftige drivere for global oppvarming, og sammen med andre luftforurensninger som karbonmonoksid og ozon er de ansvarlige for over syv millioner dødsfall hvert år. Problemet strekker seg utover byer med kjent dårlig luftkvalitet, som New Delhi, Beijing og São Paulo. 90 prosent av verdens byboere puster luft som inneholder usikre forurensningsnivåer, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Så selv hvis vi skal sammenlikne med død forårsaket av COVID-19 (noe som i utgangspunktet er uforsvarlig) tar fremdeles Rystad feil. Noen anslår at det vil dø cirka 10 millioner mennesker hver år, de neste 80 årene, på grunn av klimaendringer.

Sosiale og miljømessige faktorer

Klimaendringer påvirker de sosiale og miljømessige faktorene for helse - ren luft, trygt drikkevann, tilstrekkelig mat og trygt husly. Mellom 2030 og 2050 forventes klimaendringer å forårsake omtrent 250 000 ekstra dødsfall per år, fra underernæring, malaria, diaré og varmestress. Det er da altså 250 000 EKSTRA dødsfall påregnet det som allerede er forårsaket av klimaendringer.

Les også: De som har en sovesofa midt i Berlin

De direkte skadekostnadene for helse, det vil si eksklusive kostnader i helsebestemmende sektorer som landbruk og vann og sanitæranlegg, anslås å være mellom to-fire milliarder dollar/år innen 2030. Områder med svak helseinfrastruktur - hovedsakelig i utviklingsland - vil være minst i stand til å klare seg uten hjelp til å forberede og svare.

Å redusere utslipp av klimagasser gjennom bedre transport, mat og energibruk kan resultere i bedre helse, særlig gjennom redusert luftforurensning.

Farene starter i begynnelsen av livet

Giftige miljøgifter krysser morkaken, noe som øker risikoen for tidlig fødsel og lav fødselsvekt og noe som kan forårsake livslang skade på flere organsystemer. Barn puster raskere enn voksne, og de absorberer flere forurensende stoffer i en tid da deres utviklingsorganer er mer sårbare.

Som et resultat forårsaker luftforurensning anslagsvis 600 000 dødsfall hvert år hos barn under fem år, hovedsakelig fra lungebetennelse. En anslår at over 1.7 millioner barn dør hvert år som et direkte resultat av forgiftning av nærmiljøet.

Det er også tegn på at luftforurensning kompromitterer barns kognitive utvikling og kan øke risikoen for atferdsforstyrrelser.

Les flere meninger fra Norsk debatt

Grunn til å være hysterisk

Klimaendringer ødelegger verden på mer enn en måte, og det er derfor det burde omtales som og beskrives som en global katastrofe. Vi snakker om en framtid der sykdommer blir mer utbredt, der flere milliarder med arbeidstimer fordamper på grunn av umulige arbeidsforhold, gigantiske tap av energi til airconditioning, synkende kvalitet på landbruk og mindre dyrkbar jord, og tap på over 166 milliarder dollar hvert år siden 2018, som nå er enda mer økende.

Dette er grunnen til at vi er forbanna og hysteriske. Dette er grunnen til at vi trenger et grønt skifte og en miljøvennlig revolusjon. Så ja, Rystad - det er all grunn til å omtale dette som en endetid. Kanskje ikke for rike, privilegerte nordmenn, men for alle andre.