Gå til sidens hovedinnhold

Jeg har holdt meg unna Facebook i flere måneder nå. Jeg liker ikke hva det gjør med meg

Vi må slutte å leve for gigantene i Silicon Valley og leve mer for vår egen del.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Sosiale nettverk som Facebook har blitt et mareritt for samfunnet og vår psykiske helse. Ikke bare bruker vi mer tid enn det som er sunt på sosiale nettverk, men det har kommet så langt at vi føler oss forpliktet til dem.

Det var meningen at sosiale nettverk skulle bli noe som skulle tjene oss, men istedenfor har vi blitt en del av et system som utnytter og bruker oss til sin vinning. Mekanismene som holder oss der er mange, men jeg ønsker å snakke om hvilke av normene vi har skapt rundt sosiale medier, som er den aller verste.

Vårt indre behov for å være medgjørlige overfor fremmede mennesker har tatt helt av på sosiale nettverk. Det gjør at vi bruker langt mere tid på sosiale medier enn det som er sunt for den psykiske helsa vår.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

En upersonlig bursdagsgratulasjon

Et eksempel på dette er bursdagsgratulasjoner på Facebook. Der er det ikke bare en forventning om at du skal gratulere andre, men at du skal bli gratulert av andre og vise takknemlighet for disse gratulasjonene. Selv om dette er totalt fremmede mennesker du aldri snakker med ellers, og som egentlig ikke bryr seg om det utenfor å følge programmeringen Facebook har lagt fram for dem.

Det til tross for at du har holdt deg unna Facebook i flere måneder, for din egen psykiske helses skyld.

Les også: Gutt 10 år: «Hvordan får jeg sixpack?»

Jeg har holdt meg unna Facebook i flere måneder nå, og holdt meg til og med unna Facebook på min egen bursdag. Det betyr at jeg verken har sett eller reagert på disse gratulasjonene. For jeg føler verken et behov for dem eller en forpliktelse til å gi tilbakemelding på dem.

Dessuten blir den responsen du får på denne dagen så massiv at du først får en superladning av endorfiner, fulgt av en massiv nedtur dagene derpå.

Du red på den magiske Facebook-dragen, og faller av dagen like etter.


Derfor gjorde jeg et poeng av å holde meg unna. Fordi jeg ikke ønsker å bli utsatt for denne vanvittige sensasjonen av økte lykkehormoner, som holder deg avhengig av Facebook-rusen.

Vi som samfunn må løsrive oss fra denne lykkerusen, og bygge mer meningsfulle relasjoner enn å gi premie til fremmede som knapt sier mer enn «gratulerer med dagen» på Facebook, som glemmer deg like etter handlingene er gjort, og som forventer å få belønning i form av Facebook-reaksjoner i retur.

Dette kan virke banalt, smått og bagatellmessig å klage over, men dette er noe som holder oss limt til skjermen, som mater oss inn i Facebooks profittsystem, og gjør oss mer deprimerte og stressa enn det som er sunt for oss. Noe som ofte hindrer oss i å finne tid til relasjonene i den fysiske verden vi har rundt oss.

Vi må slutte å leve for gigantene i Silicon Valley

Ikke bare det, men denne tendensen har gjort at virkeligheten utenfor sosiale nettverk, ikke lenger er til bare som et gode i seg selv, men en mulighet til å skape innhold til sosiale medier, slik at man kan iscenesette seg selv for andre.

Den gode kaka blir et Instagram-øyeblikk, konserten i parken blir et TikTok-øyeblikk og julemiddagen blir mat for høytidsstemning på Facebook.

Vi må slutte å leve for gigantene i Silicon Valley og leve mer for vår egen del. Vi må slutte å leve for belønning og oppmerksomhet på sosiale nettverk, og slutte å skape kunstige bilder av oss selv.

Les mer fra Norsk debatt her

Bare nyt livet du har foran deg, og legg ned den forbaskede telefonen!

Du er verken forpliktet til fremmede på sosiale nettverk eller Silicon Valleys profitt.

Kommentarer til denne saken