Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Jeg har lest Gunhild Stordalens nye bok, «Min medisin». Jeg måtte gjøre det fordi jeg engasjerte meg i debatt om det pute-pinlige Dagsnytt Atten-innslaget torsdag, med Stordalen og Dagbladets litteraturanmelder i studio.
Og vikler man seg inn i slikt, føler man fort at man burde ha lest boken, så man kan ha en selvstendig mening om den.
La meg i disse viktige bytte-julegavebok-dager ikke holde dere på pinebenken, men starte ut med hovedkonklusjonen:
Ingen må finne på å bruke penger på denne boken!
Irritasjonsmomenter
Som flere anmeldere allerede har fastslått og begrunnet: Boken er, selv tilhørende «selvhjelps-litteraturens» velfylte søppelkasse av unødvendigheter, en uhyre banal opplisting av helse-selvfølgeligheter krydret med liv og levnad fra Gunhild Stordalens opp- og nedturer.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Blant de mindre irritasjonsmomenter er at boken flommer over av anglisismer, hvorav uttrykket «cravings» stikker av med seieren som mest brukt. Gunhild Stordalen har cravings så det holder, i hvert fall hadde hun, inntil hun fikk et nytt og bedre mat-liv.
Men kanskje like illustrerende er dette sitatet: Det handler – skriver Stordalen i kommunikasjon med sine medmennesker – om «å få en connection med dem du prater til eller med.» Og da skal øyensynlig ikke norsk språk stå i veien for at slikt skal skje, må vite.
Det er en del eksempler på bevisst selvavsløring, litt sånn jet/set-liv dyneløft for å sikre interesse og salg av boken.
Men de ubevisste selvavsløringene er vel så interessante. Som denne, hvor hun ser tilbake på tiden da hun ble sammen med Petter Stordalen: «Jeg var ubekvem med at pressen bare fokuserte på at jeg var dama til Petter, og hvor klærne mine kom fra, aldri noe som handlet om meg som fagperson og hva jeg kunne ha på hjertet.»
Les også: Ikke bare fremdeles ræva, men enda verre enn jeg husket
Stilt overfor et slikt utsagn, må vi alle gjøre vårt for å realitetsorientere Gunhild Stordalen – Gunhild – som 26 år gammel medisinstudent så var du ingen fagperson.
Det ville vært helt bisarr om pressen skulle ha behandlet deg som fagperson. Realiteten var at interessen og relevansen for din person på dette tidspunkt selvsagt 100 prosent hvilte på at du – nettopp – var «dama til Petter Stordalen.»
Terningkast én
Boken bringer absolutt ingen ny informasjon eller innsikt på helseområdet. På den annen side: Av og til får vi likevel litt for mye informasjon i denne boken. Følgende sitat kan i så måte stå som eksempel: «Etter at jeg ble skilt, har jeg skaffet meg en hunde-samboer og får annen kroppslig nærhet gjennom uforpliktende forhold.»
Takk, Gunhild. Da vet vi det.
Les også: NRK er igjen verstingen
Gunhild Stordalen gjør det ikke vanskelig å være kritisk, og hun gjør det ikke vanskelig å finne eksempler som kan underbygge slik kritikk.
Fra haugen av selvavslørende utsagn, hitsetter jeg denne pleonasmen: «Alle mine nære relasjoner handler om kvalitet, ikke kvantitet.»
Dette altså som informasjon til de av oss som måtte ha trodd at nære relasjoner noen gang eller noensinne har handlet om kvantitet.
Min medisin.
Gunhild Stordalen.
Terningkast én.
Min anmeldelse er basert på E-bok-utgaven.
Jeg har lest den, så du skal slippe.
En versjon av innlegget ble først publisert på skribentens Facebookvegg og er gjengitt med tillatelse