Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
I hvor mange tiår skal vi høre på tomme ord og beklagelser fra politikerne og ledere i kommunene etter saker som kommer fram, uten at det skjer en forandring til det bedre for alle som er avhengige av omsorg fra det offentlige?
Jeg har vært mangeårig pårørende i to kommuner i Norge, og det var innimellom en fulltidsjobb om jeg skulle gjøre oppgaven jeg var satt til å gjøre, bra nok.
Og jeg skjenket ofte en tanke til de som ikke har pårørende, eller der hvor pårørende bor langt unna, og dermed ikke har mulighet til å følge med så tett.
Ledelsen er problemet
Og nå har også sittende regjering besluttet å legge ned eldreombudet, hvilket vil si at 2023 heller ikke tegner til å bli året da vi kan skryte av at det skinner av eldreomsorgen.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Alle sakene i media er en stor belastning for alle de ansatte som gjør en god jobb i hjemmesykepleien, på sykehjem og ellers. Jeg vil tro det går på helsa løs å lese så mye negativt om den sektoren man jobber i.
Min erfaring er at dette først og fremst er et ledelsesproblem.
Altfor mange ledere er opptatte av å tilfredsstille sine egne ledere, når det kommer til budsjetter, fravær og så videre, og glemmer helt å varsle om budsjettrammene er for stramme og å finne årsaker til stort sykefravær.
Da jeg var ferdig med mine oppgaver som pårørende hadde jeg sykehjem og eldreomsorgen så langt opp i halsen, at jeg lovet meg selv å ikke engasjere meg mer, av hensyn til meg selv.
Men dette har vært vanskelig å holde, da jeg har opplevd altfor mye innenifra, og sett med egne øyne hvor galt det er. Så ja jeg følger fortsatt med.
Samfunnets behandling av de svakeste
I en av kommunene sendte jeg et lite sammendrag av hva jeg hadde opplevd til Helsetilsynet, og de konkluderte helt og holdent min vei. De anførte også at kommunen måtte se på denne saken, som en sak å lære av. I ettertid har jeg fått både beklagelse av kommunaldirektøren, en kompensasjon og et brev som beskrev hva kommunen lærte av min sak.
I det jeg forlot møtet med kommunaldirektøren og hans jurist trodde jeg et lite øyeblikk at jeg hadde fått til en endring i eldreomsorgen. Men i ettertid ser jeg hvor naiv jeg var.
Så mitt ønske for 2023 er at det blir det året vi får en verdig eldreomsorg for alle som trenger det.
Les også: Det vanskeligste med å oppdra barn er ikke lenger ungene, men reglene for hva som er riktig
La oss slippe å lese om flere saker hvor det ikke fungerer. Den siste saken jeg har i minnet er saken om tidligere førstestatsadvokat Lasse Qvigstad sitt opphold på Ullern Helsehus.
Kvaliteten på et samfunn måles ved hvordan det behandler sine svakeste. Og de eldre som er avhengig av offentlig omsorg er definitivt i den gruppen.
Forbedringspotensialet er stort, og vi trenger en reform raskt!