Gå til sidens hovedinnhold

Jeg lider allerede. Sammen med Johaugs andre konkurrenter

Som en av få svensker står jeg ved målstreken oppe ved Tryvannstårnet når Therese Johaug (33) ruller inn som en overlegen vinner i det mektige bakkeløpet opp mot Tryvann.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Styrkedemonstrasjonen er enorm, og jeg har allerede nå i september begynt å lide sammen med de svenske jentene. Selv om det ennå er ett år til de skal få møte kvinnenes Goliat i verdenscupen og OL.

Skistjerna stråler bredt og sterkt på Oslos tak. Det er energi, varme og glede i ett og samme skall under hjelmen, der det blonde håret er bundet i en hestehale som henger ned langs ryggen.

Les også: Therese Johaug suveren i Tryvann opp


Autografer, selfier og intervjuer på løpende bånd

Johaug byr på seg selv - både med og uten nummerlapp på brystet.

Hun gir barn autografer, stiller opp på selfier og gir intervjuer på løpende bånd. Johaug kommuniserer med og snakker opp konkurrenter (til og med Marit Bjørgen), som helt utslitt henger over skistavene og higer etter pusten etter det brutalt harde, mil-lange løpet fra Sørkedalen og opp til Oslos tak.

Alt virker som det går på skinner nå om dagen for Johaug. Mens blikket hennes går ut mot omgivelsene, ser det ut som at hun har to glitrende diamanter i øynene. Livet leker virkelig for Therese Johaug.

Jeg gratulerer Johaug for enda en imponerende prestasjon, og sier spontant til henne at «det här hadde svenskorna fått svårt att matcha».

Johaug ler av kommentaren min. Hun har fått med seg at flere av de svenske løperene sliter med sykdom og skader, og markerer med kroppsspråket sitt at hun føler med dem.

Jeg har møtt Johaug i flere år, og på en god del konkurranser. Men, jeg har aldri sett henne utstråle en slik styrke som nå. Både fysisk og psykisk.

Hun virker trygg, moden og stabil på toppen. Ingen stress. Harmoni.

Du kommer ikke til å ødelegge noe, Johaug

Selv er Johaug redd for å bli beskyldt for å «ødelegge sporten» med sin overlegenhet, om FIS skulle gå med på det svenske forslaget om å la kvinner konkurrere på like lange distanser som menn. Det vil si 50 kilometer i steden for dagens 30 kilometer i mesterskap og verdenscup. Jeg synes ikke Johaug skal tenke på det.

Det handler ikke om å «ødelegge» noe i det hele tatt. Det handler om være med på utviklingen. Akkurat som hennes foregangskvinner. Alle fra Ingrid Wigernes til Berit Aunli, Bente Skari og Marit Bjørgen.

Johaug, som tok over stafettpinnen fra Marit Bjørgen som verdensmester, har uten tvil løftet nivået for kvinnelig skisport på distanseløp.

Nivået er nå så høyt at ytterst få kan komme i nærheten av det Johaug presterer. Om det i det hele tatt er noen som kan det.

Her kan du lese flere kommentarer av Torbjörn Nordvall

Jeg vet at Frida Karlsson og Ebba Andersson er to av flere svenske jenter som strekker seg til bristegrensen for å kunne ta igjen Johaug i vinter.

Ved enkelte tilfeller kan de kanskje lykkes.

Men, i iveren og viljen til å utfordre Johaug blir det dessverre ofte skader og sykdom i den svenske leiren. Det hemmer jentenes utvikling.

Alt dette, samtidig som at Johaug nesten aldri er syk eller skadet. Hun kan gjennomføre det meste av sin planlagte trening, og veksle ut effekten av den.

Både Johaug og trenerne hennes drar i «nødbremsen» før det er for sent.

Unikumet Therese Johaug

Therese Johaug har rutinen, erfarenheten og en utrolig iver til å hele tiden prøve å gjøre noe bra til noe enda bedre. Det er noe av det som er unikt med personen Therese Johaug.

Det virker nesten som om hun ikke kan bli sliten. Som en slags norsk gave fra et skiparadis et eller annet sted i universet.

Det har vært mange og lange hyllestsanger om Johaug de siste vinterene. Det er bare å stemme i.

Den svenske sjela mi heier på Johaug

På Tryvannstoppen småprater jeg litt med Johaugs manager, Jørn Ernst. Han nikker med når jeg gir hans adept masse ros. Ikke bare som skiløper, men også som entreprenør og varemerkebygger med alt hva det innebærer av arbeid.

Når jeg går fra Tryvannstårnet og jeg beveger meg ned mot Frognerseteren, tenker jeg at Johaug har lykkes med nesten alt. Jeg tipper på at hun blir uovervinnelig i vinter også.

Les mer fra Norsk debatt her

Uansett hvor svensk jeg er i sjela og hjertet mitt, så kan jeg ikke annet enn å unne Therese Johaug å vinne sitt første individuelle OL-gull i Beijing i 2022.

Jeg antar at det er savnet av et individuelt OL-gull som driver henne fremover, dag etter dag.

Sammen med en fantastisk idrettsglede. Den vi så ved Tryvannstårnet.

Kommentarer til denne saken