Finansminister Trygve Slagsvold Vedum forsøker å reise tilbake i tid for å løse Senterpartiets problemer. Vedum tror han fant løsningen i 1975, hos noen i et parti som het «Anders Langes Parti».

Bare i forrige uke har flere topper i Senterpartiet delt av denne nye kunnskapen. Utdanningsminister Borten Mo (Sp) snakket om det i et intervju til DN, og partileder Vedum som et hovedpoeng i sin tale til Senterpartiets landsmøte.

De hevder begge to å ha oppdaget at daværende stortingsrepresentant for Anders Langes Parti, og nåværende Frp-representant Carl I. Hagen ville selge den norske oljen til utlandet i 1975.

Men er det sant?

Ville oljefondet vært borte om Frp bestemte i 1975?

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Carl I. Hagens forslag

Det korte svaret er nei, overhodet ikke.

Det litt lengre svaret er som følger:

Staten får først og fremst oljeinntekter gjennom skattlegging av selskapene som utvinner oljen på norsk sokkel. Ingen har noensinne foreslått å endre dette.

I 1975 foreslo Carl I. Hagen å selge rettighetene til en brøkdel av et av mange oljefelt, Statfjordfeltet, for finansiere en massiv utbygging av sykehus i Norge. Statoil ville nok tjent inn litt mindre for statsbudsjettet i 1975, men vi ville også hatt flere sykehus.

Norge ville uansett tjent like mye penger i oljeskatter, og Oljefondet ville ikke engang merket det om Hagen hadde fått det som han ville i 1975.

Det har hele tiden vært vanlig praksis at utenlandske og private selskaper borer etter olje og driver norske oljefelt.

Da stiller jeg meg et spørsmål, og du som leser stiller deg kanskje et spørsmål du også:

Jeg lurer virkelig på hvorfor Vedum, som landets finansminister, velger å bruke tiden sin på dette i en situasjon der stadig flere folk og bedrifter sliter med å få budsjettet til å gå opp.

Svenskene kunne vært rikere

Så ingen ville selge oljen vår?

Når Senterpartiet først skal snakke om gammel historie, er det merkelig at de ikke trekker fram en avtale som faktisk ville fått noen konsekvenser for Oljefondet. Det kan ha noe med at denne avtalen omfatter Vedums regjeringspartner, Arbeiderpartiet.

Les også: Et flertall på Stortinget åpner for masseovervåkning av lovlydige borgere

I perioden 1978–79 arbeidet daværende statsminister Odvar Nordli (Ap) for at Norge skulle selge rettighetene til deler av norsk sokkel mot å få 40 prosent av aksjene i Volvo. Det var faktisk aksjonærene i Volvo som stoppet avtalen, og norske innbyggere står derfor i stor takknemlighetsgjeld til eierne av Volvo i 1979.

Det er redelig å nevne at denne avtalen ikke ville solgt all norsk olje, og vi ville fortsatt hatt et oljefond. Men oljefondet ville vært hundrevis av milliarder mindre, og svenskene ville vært tilsvarende mye rikere.

Bidrar til politikerforakt

Det å påstå at dette skal være relevant for dagens arbeiderparti, eller interessant i en politisk debatt i 2023 er likevel direkte useriøst.

Det er nå snart 50 år siden midten av 70-tallet. Dette var en tid der farge-TV var forbudt, og alle matbutikker måtte stenge klokken 16.00.

Les også: Nordmenn burde gråte av takknemlighet, men har blitt et folk som sutrer og klager

Norske politikere bør bruke energien sin på dagens problemer med strøm- og priskrise, helsekøer og manglende prioritering av forsvaret og veiutbygging. Stadig flere folk og bedrifter sliter under politikken til dagens Ap og Sp-regjering.

Å krangle om hva andre partier har gjort eller ikke gjort for 50 år siden er fordummende, og bidrar bare til mer politikerforakt hos folk og bedrifter som sliter med å betale regningene sine.

Finansminister Vedum: Har Ap og Sp så lite å vise til at regjeringens ministre må bruke tid på hva Carl I. Hagen gjorde i 1975?