Jeg la som vanlig mat i skålen på kjøkkenet og fylte friskt vann i vannskålen. Vår katt, Siesta, pleide å spise middag i fem tiden. Hun kom forventningsfull ut på kjøkkenet.

Jeg satt inne i stua da jeg hørte de første hostekulene. Siesta laget en rar, hvesende lyd.

Det var helt forferdelig å høre på.

Siesta hostet opp kattematen. De tørre kulene spratt ut over gulvet. Hun prøvde flere ganger, men fikk ikke maten ned. Jeg gikk i butikken og kjøpte en annen type kattemat. Det samme skjedde på ny. Jeg stekte en kyllingfilet og skar den opp i små terninger. Heller ikke det hjalp.

Katten spiste svært lite.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Vi gikk til dyrlegen. Hun la Siesta i narkose og undersøkte henne. Slik oppdaget dyrlegen hvor dårlig det sto til. Siesta hadde kreft under tungen og i svelget.

Da katten våknet fra narkosen, smøg hun seg blid langs bena våre. Hun frydet seg over å være sammen med oss.

Jeg er en godt voksen mann som burde tåle en hel del. Nå følte jeg meg helt fortvilet.

God medisin mot ensomhet

Noen år tidligere, i et travelt kjøpesenter i Kyoto i Japan: Jeg tok rulletrappen opp i fjerde etasje. Der lå det en kafé for folk som ville leke med katter.

Jeg betalte 200 kroner for å leke med kattunger i en time. Jeg satt i en stor, rosa sakkosekk, med bena strukket behagelig ut. Det var godt å sitte slik. Jeg kunne velge mellom en rekke katteleker. Jeg valgte en strutsefjær. Kattungene hoppet opp i luften for å få tak i fjæra. Jeg drakk en stor kopp te. Det var en trivelig time.

Utenfor kafeen var millionbyen Kyoto et inferno av mennesker og støy. Inne var det helt stille. Ved inngangen hang et skilt som oppfordret til stillhet. Vi var alle konsentrert om kattene som rusler rundt og tok seg av oss, som lot seg klappe og kose med.

Det er få dyr på jord som er flinkere til dette enn katter.

De andre på kafeen var unge mennesker. Ingen sa noe. Jeg fikk inntrykk av at kos var en privatsak. At hver enkelt av oss fikk ta ansvar for sin egen kos.

Katteeiere har mindre fare for hjerteproblemer og hjerteinfarkt enn mennesker som ikke har katt, viser forskning fra USA. Katter har en beroligende og avstressende effekt. En undersøkelse viser at utfordrende barn blir roligere og fungerer bedre sosialt når de har et kjæledyr.

Det er også dokumentert at katter virker mot depresjon og gjør det lettere å leve med demens. Katter er trolig også god medisin mot ensomhet. I 2012 var syv prosent av alle nordmenn alvorlig plaget av ensomhet. I 2020 var andelen steget til 11 prosent, ifølge SSB.

Det skulle vare i elleve år

Jeg traff Siesta første gang i et selskap på Høvik, rett før jul i 2009. Da var hun så liten at hun krøllet seg sammen til en ball som fint fikk plass i hånden min. Katten lå slik og sovnet. Jeg så på dette lille nurket. Det var helt umulig å ikke bli varm om hjertet.

Siesta og de andre kattungene holdt til hos gode venner i nabolaget. Min datter Frida kjente hele kullet fra starten av. Frida lengtet dypt og inderlig etter å få en katt. Siesta, ble hun fortalt, skulle flytte til bestemor. Men det var ikke sant.

I all hemmelighet ble det avtalt at Frida skulle få Siesta på julaften. Det kom en nisse klokken ni om kvelden med en stor pappeske. Det ringte på døren. Frida fikk pakken og åpnet. Et større sjokk av glede tror jeg aldri hun kommer til å oppleve.

Det gikk flere minutter før Frida klarte å si noe. Tårene rant. Hele familien var full av glede. Den skulle vare i elleve år.

Å skulle avlive Siesta ble helt forferdelig. Jeg lurte på om vi kunne utsette døden, men vi hadde ikke noe valg. Kreft hos en katt er det lite å gjøre noe med.

Jeg sørget i lang tid. Jeg blir fortsatt lei meg når jeg tenker på Siesta.

Valgte med omhu hva jeg skulle være redd for

Katter i USA dreper mellom 1,3 og 4 milliarder fugler hvert år. I Storbritannia er tallet mellom 55 og 95 millioner fugler. I Norge dreper huskatter cirka syv millioner fugler hvert år, ifølge Norsk Ornitologisk Forening (NOF).

Dette er Nettavisens spaltister

Dette tenkte jeg ingen ting på da vi hadde katt. Ikke et sekund var jeg bekymret for at det kan være flere katter i Norge enn hva godt er.

Ofte kom Siesta med fugler hun hadde drept. Hun la de på trappa. Jeg så jo det. Men jeg tror jeg valgte med omhu hva jeg skulle være opptatt av. Hva jeg skulle frykte.

Jeg må innrømme at jeg nå elsker å se fuglene ha fest ved fuglebrettet utenfor kjøkkenvinduet. Nylig var jeg på Biltema og kjøpte åtte kilo fuglemat. Jeg fyller opp et rør med frø og nøtter hver andre eller hver tredje dag. Jeg ser på fuglene, mens jeg drikker kaffe.

Jeg er jo en naturens mann. Jeg liker godt å holde på med dette.

Vi har ikke fått oss noen ny katt.