Jeg skjønte at jeg ikke kunne fremlegge uekte dokumenter eller kvitteringer. Det ville ikke falt meg inn.

Dette skjønte Erik, 23, helt av seg selv, både som næringsdrivende og som sosialdemokrat. Og jeg skjønte det fremfor alt som myndig. Når man er 23 år gammel, er man nemlig ansvarlig for sine handlinger – også i ettertid.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Jeg registrerer at Hadia Tajik på pressekonferansen i går med et lite, oppgitt smil synes å avfeie det bastante alvoret i sin sak med å henvise til at dette tross alt var femten år siden. Slik hun hele veien har fremhevet sin unge alder på tidspunktet som formildende omstendighet. Slik hun hele veien har trukket inn andre forhold som formildende omstendigheter. Og slik hun hele veien har forsøkt å flytte fokus over på alt annet enn at hun gjennom flere år slapp skatt på grunn av en leieavtale som ikke var reell.

Akk ja. Tenk at pressen er så slem at hun blir presset til dette nå. Men for femten år siden var Hadia Tajik – i tillegg til å være «bare» 23 år gammel – også politisk rådgiver for en statsråd, altså et medlem av regjeringsapparatet, og dertil jurist. Og myndig. Og eiendomsinvestor.

Selv er jeg ikke jurist. Så jeg kan ikke reagere som jurist. Men jeg er fortsatt myndig, selv om jeg nå er dobbelt så gammel som da jeg var 23. Så jeg reagerer som myndig, altså som velger, en velger som selv har vært 23 år gammel. Jeg regnet meg faktisk som voksen og ansvarlig, da jeg var 23. Jeg reagerer på arrogansen og den åpenbare mangelen på virkelig beklagelse og anger. På de altfor tydelige og iscenesatte forsøkene på å bagatellisere eller skyve ansvaret over på PST eller foreldrene, eller på de altfor tydelige forsøkene på å forsøke å gjøre saken om til en presseetisk debatt. Jeg reagerer på det altfor åpenbare forsøket på å fremstille seg selv som offer. Jeg reagerer på at Tajiks departement ikke vil fremlegge korrespondanse for pressen under henvisning til at det omtaler private forhold.

Som statsråd er man ikke lenger en privatperson.

Les også: Er Ap-ledelsen ramma av kollektiv blackout?

Problemet blir ikke borte på denne måten. Det blir bare verre. Hennes opptreden er en fornærmelse mot så vel partimedlemmer som velgere. Vi er ikke lallende idioter, slik PR-byråene og PR-rådgiverne alltid legger til grunn at vi er, for det har de lært på kurset i London. Alt er ikke «spinn» eller «fortelling». Det vet jeg, som skriver fortellinger. Til syvende og sist handler fortellingen i et opplyst samfunn ikke om hva du sier og påstår, men om hva du gjør. Altså dine handlinger.

Det er korrekt og riktig at Hadia Tajik omsider har trukket konsekvensen av sine handlinger, og gått av som statsråd. Det kan ikke gjelde andre regler for statsråden enn for NAV-brukerne.

Men Det norske Arbeiderparti kan ikke ha en nestleder – og dermed en mulig, kommende leder og statsministerkandidat – som sjonglerer med leiekontrakter som ikke gjelder, muligens også feildaterte – slik at hun har sluppet skatt. Det er uhørt og utenkelig. At statsministeren onsdag la til grunn at han «trodde på Tajiks forklaring», var meget bemerkelsesverdig. Og unødvendig. Hva Jonas tror, er nemlig saken uvedkommende. Det er jo nemlig ellers knapt noen i Norges land som tror på dette. Vi kan jo legge sammen to og to.

Les mer fra Norsk debatt her

Ved å si at han tror på hennes fortelling, impliserer han seg selv i en åpenbart tvilsom fortelling. Det er meget uheldig og uklokt. Og dertil splittende.

Før Hadia Tajik er ute av partiledelsen, kan ikke jeg lenger stemme på Arbeiderpartiet. Jeg forventer en helt annen partidisiplin enn dette.

En versjon av dette innlegget ble først publisert på forfatterens Facebook-profil, og er gjengitt med tillatelse.