Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
(Nordnorsk debatt): Men det er ikke Silje Falmår som får stå i operativ tjeneste i Forsvaret.
Det er ikke hun som er tydelig på grensesetting – hun som melder fra om seksuell trakassering og dårlig behandling – som får heltestatus.
Det er ikke hun som utviser massive mengder av mot og vilje til å gjøre det som er rett, som får bygge karriere i Forsvaret.
Nei, hun er tapt for oss.
For Forsvaret hadde åpenbart ikke tilstrekkelig kompetanse til å ta vare på henne i en tid da hun varslet om alvorlig trakassering og overgrep i kasernen på Bardufoss. De stilte ikke opp da hun ble isolert, trakassert, sjikanert og meldte fra om voldtekt.
Flere av hennes historier bekreftes av både tillitsvalgte og medsoldater.
Den anonymiserte tillitsvalgte sier til NRK at lederne i Hæren på Bardufoss ble gjort kjent med de problematiske forholdene blant en del soldater.
– De ble gjort kjent med verbal seksuell trakassering. De ble kjent med at det var faktiske voldtekter. Det ble fra min side, og fra flere andres side, forklart ganske nøye. Så de visste hva som foregikk. Det var jo ikke noe de ikke visste.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
En kompetanse som burde ha vært på plass i Forsvaret det sekundet verneplikt for kvinner ble innført i 2015, var altså absurd fraværende i Stridstrenbataljonen på Bardufoss i 2021–2022.
NRK har avslørt mange graverende saker i den siste tiden som viser hvor dårlig det kan gå for kvinner i Forsvaret.
Men denne er den mest sjokkerende så langt.
For du kan faktisk ikke bare si opp jobben din som vernepliktig. Du kan ikke bare pakke sekken og stikke av fra en kaserne etter eget forgodtbefinnende.
Du er 19–20 år og stuck i Bardufoss. Og du må sove på samme rom som folk som slettes ikke vil deg vel. Natt etter natt.
Silje Falmår fortalte om noen virkelig skrekkelige eksempler på seksuell trakassering i Stridstrenbataljonen i 2021 og 2022.
Statskanalen har også sett et varsel om seksuell trakassering som Silje Falmår sendte på vegne av elleve kvinnelige soldater i bataljonen.
Dette varselet, og hennes varsler på dårlig oppfølging av uakseptable forhold, mener Falmår førte til reaksjoner fra ledelsen mot henne som varsler.
Likevel holdt hun ut og holdt frem med varslene. Og hun holder fortsatt ut.
I en stillferdig styrkeoppvisning på Lørdagsrevyen viste hun hva denne typen trakassering koster. For fryktkulturen den skaper, koster mye for enkeltmennesker som blir utsatt for det. Men det koster sannelig Forsvaret også.
Hennes utholdenhet er sjelden vare, men burde ha vært unødvendig i en velfungerende organisasjon. Jeg reiser meg i respekt for Silje Falmår. For det spørs om jeg hadde maktet det ansvaret hun tok på seg selv som 20-åring.
Utholdenhet i strid. Det er Stridstrenbataljonens oppgave. Bataljonen forsyner stridende avdelinger med mat, vann, drivstoff, ammunisjon. Det som gjør en stridende soldat effektiv i tjenesten. Det som holder hen i livet!
Utholdende Silje ble ikke ivaretatt. I tillegg kan det virke som om forsvarets toppledelse igjen ikke skjønte den eksplosive kraften i saker som denne. For å forklare bataljonens håndtering stilte verken hærsjef Lars Lervik eller forsvarssjefen Eirik Kristoffersen opp i Lørdagsrevyen.
Det ansvaret fikk bataljonssjefen til Stridstrenbataljonen Nina-Sofie Berg. Selv om det er hun som står i direkte berøring med saken, burde jo Forsvaret for lengst skjønt at skandalene som dette alltid havner på toppsjefens bord.
Toppsjefene fremsto som om de kom halsende etter da de stilte opp dagen etter i Søndagsrevyen.
Brigade Nord markedsfører seg som selve kjernen i Hæren. Prakteksempelet i norsk forsvar. Glansen falmer. Og timingen kunne ikke ha vært verre.
Les også: Putin har krysset en rekke grenser som selv Sovjetunionen respekterte
I juli i fjor skrev jeg en kommentar om en av de andre skandalene Forsvaret
For å sitere meg selv: «Det norske forsvarets viktigste rolle er å oppdra og utdanne norsk ungdom til tjeneste, ansvar og pliktoppfyllelse. Faktisk. Det være seg gjennom verneplikt eller Forsvarets høgskole. Derfor er ideen om hva Forsvaret er, viktig å hegne om.
For hva er det verdt å dø for? Eller enda verre – verdt å drepe for?
Hadde du drept for en sjef som presser deg for å lyve for ham til politiet? Eller lagt livet til dine lagmedlemmer i hendene på folk som utøver sexpress?»
Nå sitter jeg derimot med inntrykket av at det faktisk er Forsvaret som skal lære noe av norsk ungdom. Det er Falmår som fremstår som den som har noe å lære bort om tjeneste, ansvar og pliktoppfyllelse. Og ansvarlig ledelse!
Hærstaben på Bardufoss skal i disse dager bla seg gjennom søknader til stillingen som leder for varsling i Hæren.
I den bunken bør de håpe at det finnes minst én søker med Silje Falmårs ryggrad.