Gå til sidens hovedinnhold

Jeg utøvde sivil ulydighet og dro fra karantenehotellet

Min mentale helse, og å være koronafri, er viktigere.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Jeg har jobbet om bord på cruiseskip siden 8. mars. En uke før måtte jeg sitte i preventiv hjemmekarantene i henholdt til rederiets retningslinjer.

Da cruiseskipet lå i Italia måtte jeg i 14 dagers isolasjon om bord på skipet, dette var et krav fra italienske myndigheter. Lugaren var ikke stor. Bevegelses friheten begrenset seg til gulvplassen mellom seng og skrivebord - og en liten veranda.

Det var ikke lov å forlate lugaren.

Les også: Derfor roter Lan Marie Berg det til gang på gang

Da det var unnagjort startet jobb, uten landlov. Hver dag ble jeg og alle om bord - gjester og crew - testet, da vi hadde egen PCR lab om bord.

Hver dag i 12 uker har jeg testet negativt.

Omsider ble det tid for å reise hjem.

Sjokk og vantro

Båten har seilt i Engelsk farvann siden midten av Mai. Jeg var uheldig og hadde en mellomlanding i Amsterdam. Der ble jeg merket.

Ved ankomst Gardermoen får jeg beskjed om at jeg må på karantenehotell.

Min første reaksjon er vantro. Jeg vil bare hjem. Da får jeg beskjed om at jeg kommer til å bli anmeldt om jeg ikke godtar karantenehotellet.

Jeg ber om å få ta taxi og å få vite hvilket hotell de skal sende meg på. Jeg føler at mitt smittevern ikke er ivaretatt når man blir sendt med en fullstappet buss til en ukjent hotell. Da får jeg vite at hvis jeg ikke tar imot den transporten de tilbyr, så er det brudd på karantenereglene og de må anmelde meg.

Jeg føyer meg tilslutt, klokka har bikket 23.30. Etter ankomst på hotellet 00.30, tenker jeg at det verste er over.

Det er det ikke.

Jeg vil bare hjem

Vi er 20 mennesker. Det er ingen mulighet for å sitte og stolene er fjernet. Det tar to timer før jeg får gå inn på hotellrommet.

Rommet er et bøttekott. Her skal jeg sitte minst tre døgn. Jeg kunne vært hjemme i min egen, tomme leilighet, isolert fra andre og uten fare for å bli smittet.

I dag dro jeg derifra. Jeg velger å utøve sivilulydighet for å bevare min mentale helse og å fortsette å være koronafri.

Og, hva er egentlig forskjellen på sjømenn som skal mønstre på jobb i Norge og sjømenn som har utført sin jobb i utlandet?

Les flere meninger fra Norsk debatt her

Reklame

Stor oversikt: Her er salgene i nettbutikkene nå