Jeg er journalist i Nettavisen og leser kommentarfelt på Facebook. Mange kommentarfelt. Det siste året har dette minefeltet av en sosial arena utviklet seg i en retning jeg ikke liker.

Jeg har begynt å bli informert om hva folk skal ha til middag.

Og om det er glatt ute. Og om det blåser eller ei.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

For all del, det finnes mye grusomt i kommentarfeltene som er langt verre enn dette, og som slettes av moderatorer over en lav sko fordi det bryter med både folkeskikk og norsk lov.

Men det er ikke ulovlig å skrive hva man skal ha til middag. Dessverre.

Bare de siste dagene har jeg sett dette i for eksempel kommentarfeltet til Dagbladets sak om at «Sarah (46) hadde nesten mistet troen på kjærligheten. Så møtte hun en 20 år yngre tømrer som satte alle brikker på plass», i Dagbladets sak om «Marna Haugen om livet etter bruddet» og Dagbladets sak om at «Kim Kardashian har gått gjennom to brudd på to år, men har ikke gitt opp kjærligheten».

Felles for disse sakene, slik jeg tolker det, er at de ikke helt treffer målgruppen «Menn 50-70 år».

Der Rosa Parks protesterte ved å ikke gi bort setet sitt på bussen til en hvit mann, protesterer nå deler av det norske folk mot nyhetssaker, som de mener ikke er nyhetssaker og ikke fortjener spalteplass, ved å bombardere kommentarfeltet med intetsigende historier fra deres egne liv.

Les også: 15 trender som faktisk vil prege deg og meg i 2023

Jeg humret første gangen jeg leste noe sånt, jeg skal innrømme det. «I dag blir det fiskegrateng til middag». Et relativt skarpt og sarkastisk stikk, og sikkert noe vi mediefolk burde ta til oss (selv om vi selvsagt har tall på at både Sarah (46), Marna og Kardashian leser bra, kanskje av andre enn menn 50-70 år, men nok om det).

Det er likevel to aspekter som jeg ønsker å ta tak i her.

For det første så har dette humortoget nå forlatt stasjonen. Det var gøy, og vi humret, men det er over. Kommentarene begynner til og med å få færre og færre likes (basert på min egen, uhøytidelige surring rundt i denne sfæren), og ingenting er verre enn noen som skal ha kjøttkaker til middag uten å få noen som helst tilbakemeldinger på dette.

Dermed er det for så vidt også håp om at dette skal dø sakte, men sikkert, ut for egen maskin. La oss håpe det.

For det andre så vil jeg jo folk alt godt, og jeg føler at jeg bør benytte denne anledningen til å advare disse kommentarfelt-demonstrantene. For i sin søken etter likes, hjerter og latterfjes (og muligens mer gravende journalistikk) så har disse personene kanskje ikke tenkt helt gjennom hvordan Facebook sine algoritmer fungerer?

Les også: Den mest brukte fornærmelsen i verden

For å ta meg selv som et eksempel: Jeg er i utgangspunktet ikke særlig dart-interessert, men kom i skade for å kikke på en spennende video fra VM i dart som jeg fikk opp for en drøy uke siden, fra start til slutt. Siden den gang har jeg knapt fått foreslått en eneste kattevideo eller noe annet jeg faktisk kan sette pris på. Det har nesten bare vært bullseye, jubel og piler.

Nåde meg om jeg hadde lagt igjen en kommentar eller reaksjon, for å virkelig understreke overfor Facebook-algoritmen hvor interessert jeg tydeligvis var. Da frykter jeg at hele 2023 kunne passert uten en eneste katt.

En bekjent av en kompis av meg fortalte i helgen noe som irriterte vettet av ham. Han forstod ikke hvorfor han fikk opp så mange saker om Miljøpartiet De Grønne på Facebook – han som bare skriver drit om dem under alle sakene han finner.

Kanskje ville internett blitt bedre for alle med litt mindre hat og færre middager i kommentarfeltet.

Så slipper Odd-Rune (62) å konstant få siste nytt om MDG og Kim Kardashian, og jeg slipper å bli sulten.