Gå til sidens hovedinnhold

Jevnheten er Solbakkens største problem

Ståle Solbakken valgte sine ord med omhu under presentasjonen av troppen til kampene mot Tyrkia og Montenegro. Det har sine grunner.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

TABELLEN SER HELT ok ut og skaper optimisme, og åpner muligheter for Norge. Det er det tallene ikke forteller, som uroer Ståle Solbakken.

Vurderingen rundt det å få KBK-keeper Sean McDermott gjennom papirmølla for å bli landslagsklar beskriver i så måte veldig mye.

Det var ikke dette Norges landslagstrener så for seg for en måned siden.

DE TO BESTE spissene er skadet, sammen med den beste målvakta. Det er ikke bra, og gir Ståle Solbakken hull i begge ender av et lag som først og fremst trenger trygghet og kontinuitet.

Norge trenger de beste spillerne for å konkurrere på nivået som gir sluttspill.

Inn mot kampene mot Tyrkia (B) og Montenegro (H) er derfor to av stolbeina borte.

I tillegg venter en vraket Sander Berge fortsatt på sin første landskamp under Ståle Solbakken.

I september var det covid-19, nå er det opptrening etter enda en skade.

Les også: Vi snakker ikke om akilleshælen. Den er for vond

ALEXANDER SØRLOTH ER ute for en god stund og blir ikke med til den viktige bortekampen i Istanbul. Det er en nedtur. Rosenborg-keeper André Hansen skadet seg mot Mjøndalen søndag kveld og er heller ikke klar for kampene i oktober. Det er litt urovekkende med tanke på alternativene og McDermott-tanken.

Og så lenge Erling Braut Haaland ennå ikke har fått skaden diagnostisert ut over muskelproblemer, hvilket ikke kan kalles en diagnose i det hele tatt, er det mer usikkerhet enn godt er.

Det er det siste Norge og Ståle Solbakken trenger nå.

KAMPENE I SEPTEMBER – 1-1 mot Nederland (H), 2-0 over Latvia (B) og 5-1 over Gibraltar (H) – har tent et lite håp i og rundt det norske laget. Det var helt nødvendig. Samtidig er det viktig å holde begge beina på bakken.

Laget er fortsatt skjørt og svinger i prestasjonene.

Det trenger både flyt og marginer for å lykkes.

Her kan du lese flere kommentarer fra MortenP

STÅLE SOLBAKKEN HAR gjenreist gløden i landslaget. Mer påskrudd enn de fleste slår væremåten hans gnister i samspillet med spillerne. Du ser det på treningene, du hører det på stemningen og på 4-1 mot Gibraltar erfarte du det på banen.

Selv om seieren var sikret jobbet laget for den femte scoringa.

Etter det handlet alt om å prøve å sette den sjette.

Men under dagens uttak var det mindre glød enn normalt.

Som om det å ikke si noe forkjært hadde høyest prioritet.

Les også: Han hadde ikke hatt svar om du truet ham på livet

NORGE HAR DET mannskapet Norge har. Sånn er det bare. På kort sikt får vi ikke tryllet fram forsvarsspillere av internasjonalt format. Det er en akilleshæl det må jobbes med. Men jo mer de spiller på et høyt nivå, jo større er sannsynligheten for at de lærer og tilpasser seg nivåets intensitet.

Å ikke være involvert i baklengsmål, enten du kan henge halen på eselet eller ikke, er en viktig del av den utviklingen.

KRISTOFFER AJER TAR stadige steg i Brentford og fikk god kritikk mot Liverpool sist søndag (3-3). Likevel kunne Ståle Solbakken registrere at han var involvert i baklengsmål. En av våre beste midtstoppere har sine fremste styrker offensivt.

Derfor venter vi fortsatt på stopperparet vi vet kommer til å spille den neste kampen, og derfor usikkerheten og forsiktigheten ved valgene av ord.

Les mer fra Norsk debatt her

Det er greit at det er konkurranse om plassene, men ikke så stor konkurranse som i Norge.

Altfor mange jevne spillere i flere posisjoner er ingen fordel.

De lagene som tar ut seg selv er som oftest de beste.

Kommentarer til denne saken