Gå til sidens hovedinnhold

Jo, det virker som om Nav premierer samværssabotasje

En praksis som er stikk i strid med opprinnelige intensjoner blir ikke mer riktig bare den pågår lenge nok.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

I Nettavisen den 6.februar hevder Lillian Skrede at Nav ikke premierer samværssabotasje. Argumentet er det samme vi har sett i mange bidragsavgjørelser fra Nav, nemlig at «pengene følger barnet».

Argumentasjonen er at ved samværssabotasje får bostedsforelder større utgifter, og at dette skal dekkes ved at samværsforelder ikke lenger får samværsfradrag. Et argument som umiddelbart høres fornuftig ut, men som absolutt ikke er sant.

Les også: Nav ilegges dagbøter på 50.000 kroner

Hvis Lillian Skrede kjenner bidragssystemet så godt som hun burde gjøre med sin bakgrunn, og sine bombastiske uttalelser, så taler hun mot bedrevitende. Alternativt er hun bare uvitende om bidragssystemets oppbygging.

Slik fungerer det i praksis

Ved overgang fra samværsklasse tre til samværsklasse to får samværsforelder ikke lenger aksept for at vedkommende har boligutgifter hos seg selv.

Samværsklasse tre er det som regnes som vanlig samvær, og det samværsforelder oftest har av samvær der fordelingen ikke er 50/50.

Dette er også det samværet samværsforelder ofte blir tildelt ved dom der foreldrene er så uenige at saken blir avgjort av rettssystemet.

Konsekvensen er at samværsforelder plutselig må være med på å dekke husleie hos bostedsforelder, i stedet for å betale sine egne utgifter til bolig. Det betyr at bostedsforelder nå får dekket en del av sine husleieutgifter til barnet.

Men husleien til et barnerom er jo ikke avhengig av om rommet benyttes 15 eller 20 dager i måneden, og derfor har bostedsforelder en gevinst ved samværssabotasje.

Og hvor mye snakker vi så om: Jo, sjablongbeløpet (Nav sitt standardbeløp for husleieutgifter til barnerom) er 2825 kroner per måned.

Hvis foreldrene tjener noenlunde det samme, medfører dette at bostedsforelder plutselig får overført ca 1400 skattefrie kroner mer i måneden.

Tilsvarende får samværsforelder en ekstra utgift på kr 1400 i måneden, uten at utgiftene blir mindre fordi samværsforelder bare i ytterst få tilfeller velger å spare husleien til barnet hos seg selv.

Les også: Tix slo knockout på Dagbladet

Overgangen mellom samværsklasse tre og samværsklasse to ligger nemlig så høyt som 8,99 netter i måneden. Og hvilken samværsforelder mener at et barn som er hos seg i 8,99 dager ut av 30,5 dager på en måned ikke trenger sitt eget rom?

Det er de færreste foreldre som mener at barnet ikke trenger et eget rom 8,99 netter i måneden. Og hvilken tenåring har lyst til å komme på samvær hos sin samværsforelder om de ikke har et eget rom?

Men ja, bostedsforelder får høyere utgifter til mat og liknende, men det er ikke på de punkter at samværssabotasje lønner seg. Det er spesielt på husleien det er et overskudd å hente.

Det juridiske

Noe annet er det juridiske. Stortinget har tilbake i Stortingsåret 2000-2001 vedtatt Odelstingsproposisjon nummer 43 og av avsnitt 7.4.2.1 fremgår en del avveininger.

Her har Stortinget vurdert de to rettigheter som barnet har i følge barneloven. Nemlig rett på samvær og rett på forsørgelse.

Nav har i sin praksis derimot kun et ensidig fokus på forsørgelsen, uten å ta med barnets rett til omsorg fra begge sine foreldre i vurderingen, og den betydning dette har for barnet. Stortinget avveide barnets rett til samvær og omsorg opp mot forsørgelse, og kom til en hovedregel om at avtalt samvær skal legges til grunn med følgende begrunnelse:

  • I tilfeller hvor bidragsmottaker boikotter avtalt/fastsatt samvær vil dette få negative økonomiske konsekvenser for bidragsmottaker dersom bidraget i utgangspunktet er redusert for samvær. En løsning hvor avtalt/fastsatt samvær legges til grunn for samværsfradraget kan dermed fremme økt ansvarlighet hos bostedsforelderen i forhold til å tilrettelegge for samvær mellom bidragspliktige og barnet.

Det ble så gitt en snever unntaksregel for de tilfeller hvor samværsforelder ikke stiller opp til samværet, nettopp for at samværsforelder heller ikke skal få en økonomisk fordel av ikke å overholde avtalen. Unntaksregelen er formulert slik:

  • Det kan likevel være behov for en snever unntaksregel der trygdekontoret ved bidragsfastsettelsen finner det åpenbart at den tvangskraftige samværsavtalen/samværsavgjørelsen ikke kan legges til grunn. Departementet foreslår derfor at det i forskrift gis en unntaksregel. Unntaksregelen vil bl.a. omfatte de tilfellene hvor partene er enige om at samværsordningen ikke gjelder eller bidragspliktige konsekvent og varig har unnlatt å følge opp samværet, for eksempel der vedkommende har flyttet langt fra barnet og ikke lar høre fra seg.

Vi ser altså at den gangen lovverket ble utformet av Stortinget var vurderingene nyanserte. Forsørgelse og samvær ble avveid mot hverandre, og det ble lagt til rette for at barnets rettigheter til både samvær og forsørgelse skal bli oppfylt etter beste evne når det er motstridende hensyn.

Les mer fra Norsk debatt her

Nav sin praksis er derimot stikk i strid med Stortingets intensjoner, en praksis som Lillian Skrede har vært med på å etterleve.

Men en praksis som er stikk i strid med opprinnelige intensjoner, blir ikke mer riktig bare den pågår lenge nok. Det er betenkelig at Nav har et ensidig fokus på det økonomiske og samtidig ikke evner å se å bostedsforelder faktisk har økonomisk vinning ved sabotasje.

Dette burde også ansatte i NAV snart begynne å ta innover seg.