Gå til sidens hovedinnhold

Joe Biden vil tilbake til atomavtalen

Iranske myndigheter har ventet i fire år på at presidentskapet til Donald Trump skal avsluttes.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Det er tydelige tegn på at den påtroppende presidenten Joe Biden ved innsettelsen på onsdag vil tilbake til atomavtalen med Iran.

Iranske myndigheter har ventet i fire år på at presidentskapet til president Trump skal avsluttes.

Samtidig har Israels statsminister Benjamin Netanyahu advart mange ganger om at USA ikke må gå tilbake til atomavtalen.

Regionale makter som Saudi-Arabia og Gulflandene krever å få være med på videre forhandlinger.

Les også: Iran håper Biden-seier vil peile ny kurs for USA

Trump trakk seg fra avtalen

I januar 2021 kom nyheten om at Iran planlegger å anrike uran med 20 prosent i atomanlegget i Fordow. Dette har vakt bekymringer hos de europeiske partene som forble i avtalen da Trump trakk seg ut av denne i 2018.

Sist uke kom også meldingen om at Iran holder på å produsere «Uran metal», en ingrediens som kan brukes i atomvåpen. Iran har hele tiden påstått at deres atomprogram ikke er militært. Trump kalte den 2018-inngåtte atomavtalen for dårlig, og ville inkludere det iranske missil-programmet og regional innblanding gjennom paramilitære sjia-grupper i avtalen.

Ville presse regimet til forhandlingsbordet

Med dette begynte han hans «Maximum Pressure»-kampanje som besto av omfattende sanksjoner mot iranske myndigheter, den mektige revolusjonsgardens organer, og enkeltindivider knyttet til regimet. Iranske myndigheter har gjennom fire år nektet å komme tilbake til forhandlingsbordet med mindre sanksjonene ble opphevet.

Den øverste lederen, Aytalollah Khamanei, lanserte «Maxium Resistance»-konseptet. Dette, til tross for at det iranske folket lider enormt under sanksjonene og iransk økonomi ligger i ruiner. Revolusjonens far, nemlig Khoeminis grunnleggende søyle for den islamske revolusjonen i Iran, var å eksportere den til andre muslimske land.

Les også: Iran: Haster ikke å få USA tilbake til atomavtalen

Duket for Biden

Påtroppende president Bidens politikk overfor Iran ser ut til å være den motsatte av Trump. Et av Joe Bidens valgløfter besto faktisk av å oppheve sanksjonene og å gå tilbake til den eksisterende atomavtalen. Bidens stab består av folk som direkte eller indirekte har vært involvert i forhandlingene av atomavtalen av 2015 med Iran.

Anthony Brinken, oppnevnt til utenriksminister, Jake Sullivan og Wendy Sherman, for å nevne noen. William Burns, oppnevnt som CIAs sjef, er også en gammel diplomat som har vært involvert i ha ledet hemmelige forhandlinger med Iran både under Demokratene og Republikanere.

Her kan du lese flere innlegg av Mina Bai.

Væpnet konfrontasjon

På den andre siden er Israel svært bekymret over utviklingen. Spenningen mellom Iran og Israel er på det høyeste. Israelske myndigheter, blant annet Benjamin Netanyahu, har flere ganger advart USA mot å gå tilbake til atomavtalen.

Professor Ifraim Inbar, ved Jerusalem Institute of Security and Strategy, går så langt som til å mene at gnisningene mellom de to landene kan føre til direkte væpnet konfrontasjon. I desember ble revolusjonsgardens general, og den såkalte atomforskeren Fakhrizade, likvidert utenfor Teheran. Det har vært antydninger om at Israel hadde ansvaret. Det samme gjelder mistenksomme eksplosjoner i atomanlegget i Natanz i Iran sist sommer.

Les også: Verden er blitt et litt tryggere sted

Mange hindringer i veien

Det finnes imidlertid store hindringer for at Biden skal kunne gå tilbake til atomavtalen. Det politiske landskapet til regionen har forandret seg utrolig mye i løpet av fire år. De sunni-islamske landene i regionen ser på Iran som en ekte trussel, og har laget allianser seg imellom. De har til og med nærmet seg Israel, gjennom fredsavtalen til Trump, den så kalte Abraham Accords.

Det er Trumps svigersønn, Jared Kushner, som må krediteres for å få i stand et samarbeid mellom disse landene. Selv nå, i de siste dagene av Trumps presidentskap, har svigersønnen klart å gjøre Qatar til venner med de andre Gulfstatene. I tre år har Qatar vært uvenner med Emiratene og Saudi-Arabia, over å ha tatt Irans side.

Les også: Her har Frp klart å treffe noe, som verken Arbeiderpartiet, SV eller Høyre har klart

Irans «hardlinere»

Israel betrakter Iran som en reell trussel, og har vært indirekte i krig med Iran langs Syrias grenser. I 2020 bombarderte Israel utallige ganger iransk/syriske våpenanlegg i det området. Forrige uke var det et av de mest dødelige angrepene med 51 døde. Irans øverste leder, Khamanei, taler stadig om at Israel må utslettes fra verdenskartet.

I Iran har «hardlinerne» fått stadig mer makt, selv om den sittende president Rouhani kommer fra den såkalte reformistiske fløyen. To viktige posisjoner, som lederen av rettssystemet og parlamentets leder er besatt av hardlinere.

Det er hardlinere som har majoriteten i parlamentet, og som stadig lager hodebry for den sittende presidenten. Det spås av eksperter at det også er hardlinere som kommer til å kuppe sommerens presidentvalg i Iran.

Gunnar Stavrum: Stortinget tjener mer enn 95 prosent av befolkningen og mener det er helt greit

Menneskeretts-verstinger

Iran er i tillegg en av verstingene når det gjelder menneskerettighetsbrudd. I desember henrettet Iran den iranske journalisten og dissidenten Ruhollah Zam. Ifølge Reuters ble 1500 mennesker skutt og drept i opptøyene i november 2019, da de protesterte over vanskelige økonomisk kår. Mer enn 5000 ble arrestert.

Les også: Henrettelse av iransk journalist vekker sterke reaksjoner verden over

For å gjøre saken verre, kom den amerikanske utenriksministeren Mike Pompeo forrige uke med opplysninger om at Iran har bistått flere Al Qaida-ledere.

Alt dette gjør veien tilbake til atomavtalen ganske kronglete for den påtroppende president Biden.

Reklame

Stort salg på alt til løpeturen

Kommentarer til denne saken